Kristiansand: — Jeg fikk til dels nokså mye skryt, og det gikk veldig greit. Det er godt å være ferdig, nå er jeg nokså trøtt, sier Rune Røsstad etter å ha forsvart doktorgraden sin i fire timer lørdag. Han har studert oppfattet og realisert talemål i austre Vest-Agder, og resultatet ble doktoravhandlingen «Den språklege røynda». Rune er historiens første som har tatt doktorgrad på HiAs egne programmer. Ikke så veldig nervøs

En halvtime før HiA-historiens første disputas var slekt, venner og professorer til stede utenfor auditoriet. - Det er en begivenhetsrik dag, og jeg er veldig stolt, sier kona Anne Berit, mens datteren Elise på to år løper rundt beina på henne. - Se, der kommer farmor og Trine, sier hun henvendt til datteren. Mamma Lisbeth Røsstad synes det er en kjempedag. Hun er mektig «kry» av sønnen sin. - Er han i form, spør hun henvendt til Anne Berit. - Ja, han er det, beroliger hun. Så kommer hovedpersonen selv tuslende inn døra. Jo da, han har sovet godt, han. Nei, ikke så veldig nervøs. Og pulsen?- Den er ikke så gal, sier Rune Røsstad mens han tar imot håndtrykk og hilsninger. Stort også for rektoren

En dresskledd rektor Ernst Håkon Jahr nøler ikke med å ta i bruk store ord. - I dag er en stor dag for Norge. En ny institusjon utdanner i doktorgrad. Det er enda større for Sørlandet. Det er fint at Røsstad har brukt Agder i forskningen. Det er akkurat slik vi ønsker at det skal være, sier Jahr stolt. - Hvor lenge har du drømt om denne dagen?- Siden 1771, hehe, da det ble foreslått universitet i Kristiansand. Vi har ellers arbeidet med å få realisert dette siden 60- tallet, sier Jahr. Opponent Brit Mæhlum klager på at hun er litt klam i hendene. Hun henvender seg til Rune Røsstad. - Er du ved dine fulle fem? - Sånn tålig, svarer han. Han kan vente seg verre spørsmål fra den kanten senere på dagen. - Blir det fest og feiring etterpå, da?- Det skulle visst være en liten middag, svarer Røsstad sindig.Så venter fire timer med forsvar av oppgaven. Alle i auditoriet reiser seg mens doktoranden og de to opponentene trer inn i rommet. Lille Elise holder ut ti minutter før hun blir utålmodig. Minutter senere roper vesla «Pappa, pappa» fra gangen. Fire timer senere kommer han ut. En doktorgrad rikere og noen kilo lettere.