KRISTIANSAND: — Når du går på stranda, så ser det så fint ut. Men når du kommer dypere er det ikke så fint lenger, sier Per Arvid Åsen, førstekonservator og marinbotaniker ved Agder Naturmuseum og Botaniske Hage.Det var et deprimerende syn som møtte Åsen da han dykket på steder der han ikke hadde vært på 30 år. Sukkertaren har kort og godt forsvunnet flere steder. På steder der det før var fin og lysende sand og steinbunn, har nå slimete grønske overtatt.- Det er en ufyselig blanding av grønske, sier Åsen.- Og det har kommet på steder der det før hadde vært fin sukkertare og fin algevegetasjon. Det var helt deprimerende å se.Andre steder er bunnen dekket av slam. Det er sedimenter av død plankton. Forsvinner
I 1976 dykket Per Arvid Åsen på 74 forskjellige stasjoner mellom Kristiansand og Flekkefjord. - Den gangen var det ingen som tenkte på at sukkertaren kunne forsvinne.I august og september var han tilbake på 11 av de samme stedene. Sammen med to assistenter har han dokumentert hvordan havbunnen ser ut i dag. Mange steder er sukkertaren så og si borte. Slik som på den populære badeplassen Bertesbukta i Kristiansand.- Før var det frisk og fin sukkertare i Bertesbukta. I år var det tre eksemplarer av arten, så den er så og si fraværende, sier ÅsenSituasjonen er den samme langs hele sørlandskysten. Ifølge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har 90 prosent av tareskogen fra svenskegrensa til Kristiansand forsvunnet.Havforskere har karakterisert tilstanden langs norskekysten som en miljøkatastrofe. Sukkertaren er et viktig klekke og gytested for både fisk og skalldyr. Resultatet av at tareskogen dør kan derfor bli at fisken forsvinnerPer Arvid Åsen framhever at det kan være store variasjoner i et område. Ytterst i skjærgården ser det langt bedre ut enn inne ved land.Det er Agder Naturmuseum og Botanisk Hage som står bak undersøkelsen som Åsen har gjort, i samarbeid med miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Vest-Agder.Bunnslammet er trolig noe av årsaken til at tareskogen nå forsvinner. - Det har vært en veldig økning av bunnslam de senere årene, og det er nok en medvirkende årsak til at sukkertaren dør ut, sier Frithjof Moy, havforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).- Når bunnen er dekket av slam, vil ikke sukkertaren få noe godt feste, sier han.En undersøkelse som er gjort i fjor høst, viser at slammet har to kilder: Den ene kilden er jorderosjon fra Norge. Den andre er dyre- og planteplankton som synker til bunnen og råtner. Oppblomstringen av plankton blir ekstra kraftig når næringssalter fra resten av kontinentet kommer til sørlandskysten.