Joh 6,37-40.Det sies at vi kan bli eldre og eldre, og at vi snart kan leve i 120 år. Så langt har vi kommet i arbeidet med å bedre levekårene — i hvert fall i vår del av verden. Men ønsker vi å bli så gamle? Ja, kanskje - hvis alle andre også blir så gamle og vi beholder helsa og vettet. Men det høres ikke veldig fristende ut. For vi vet at med alderdommen følger det mange tap og ekstra utfordringer.Jesus snakker om et annet slags liv. Et liv utenfor tiden, der det ikke finnes sykdom eller tap. Et sted som ligner på paradisets hage, der Gud og mennesker lever sammen. Der er det heller ingen død, og ingenting tar slutt. Et slikt liv frister meg mer. Det høres godt ut, nesten som et eventyr.Tror vi på et slikt liv? Tror vi eventyret er virkelighet? Vi har Jesu ord for det. Han sier det veldig tydelig: «Guds vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men jeg skal reise dem opp på den siste dag og gi dem evig liv».Det er dette som er det kristne håpet - at Jesus snakker sant om et bedre liv etter dette.Det er dette som gjør at vi kan rette ryggen i motgang og løfte blikket tross vonde tap.Jeg velger å tro Jesus på hans ord. Det gir meg mot til å leve livet her og nå uansett hvordan det arter seg. For alle som tror på han, er hans - i liv og død og evighet. Mette B. Stoveland