KRISTIANSAND: — Det er ren og skjær slum. Psykisk syke trenger å bli verdsatt. Er det slik kommunen signaliserer at de setter pris også på denne gruppen mennesker, spør Lise Kristiansen i landsforeningen for pårørende i psykiatrien.

I forgårs vedtok bystyret enstemmig å gi byens fire aktivitetssentre fire millioner kroner til nytt utstyr, inventar og oppussing. Det er sårt tiltrengt.

Se bildeserie fra aktivitetssentrene her.

Måtte åpne politikernes øyne

Men politikerne hadde ikke tenkt å bevilge. Pengene kommer fordi de pårørende for tre uker siden troppet opp i bystyret og fortalte om hvor ille situasjonen er.

— Det er faktisk litt pinlig at de pårørende og brukerne må komme i bystyret og fortelle. Dette burde administrasjon og politikere sett for lenge siden, og problemene burde vært løst for lengst, sier Høyres gruppeleder Tore Austad, som sto bak forslaget som gikk gjennom.

Han er rede til å bevilge mer i budsjettet til høsten, fordi han mener aktivitetssentrene er særdeles viktige.

— Vi fikk høre om en bruker som rullet ned gardinene og ikke våget å gå ut. Aktivitetssenteret ble hennes løsning. Der traff hun mennesker hun kunne trives med - og hun fikk en ny start, sier Austad.

Feiret med kake

Fædrelandsvennen besøkte i går aktivitetssenteret Industrien på Lund. Der traff vi ansatt Monika Skeie, pårørende Lise Kristiansen og bruker Palma Sedal.

Trioen feiret med kake og kaffe de fire millionene. De er fornøyd med lite.

— Men vi håper dette bare er begynnelsen. Omsorg er mer enn eldre. Vi snakker om unge mennesker med en stor fremtid. Mange har fått botilbud. Men dessverre er ofte boligene et aleneasyl. Mange isoleres fordi bemanningen er så liten, sier Lise Kristiansen.

For eksempel er det bofellesskap i Kristiansand med ti beboere, men bare 0,8 stillinger.

— Vi snakker om mennesker som hører stemmer, som går i psykose hvis de overlates til seg selv og ikke får hjelp. Bemanningen må opp, men aktivitetssentrene som lindrer for så mange og istandsetter så mange til å klare seg selv, må også prioriteres. De bør skinne, sier Lise Kristiansen.

Slumaktig

Og det gjør de så langt fra i dag.

Det lille senteret på Hånes holder fin standard, men er sjeldnest åpent. «Huset» i Vågsbygd, «Industrien» på Lund og «Lømslandsvei» i Kvadraturen er rett og slett i rent forfall.

I Lømslandvei ligger aktivitetssenteret i den gamle fødestuen ved det gamle sykehuset. Huset holder på å falle ned. Kledningen råtner, og hagen, hvor brukerne kunne blitt aktivisert med drivhus og kjøkkenhage, gror helt igjen.

I alle aktivitetssentrene er inventaret gammelt, slitt og sparsommelig. Gulvbelegg er ødelagt, veggene falmet, møblene utrangerte og kjøkkenene er gammeldagse.

— Vi bruker utstyr og møbler som andre ikke vil ha. Vi bruker driftsmidler for å gå på loppemarked, forteller ansatt Monika Skeie.

Lise Kristiansen synes det er forferdelig:

— Vi besøkte Danmark. Der skinner slike sentre. De sier de kjøper det beste, for å vise at også psykiatriske pasienter verdsettes. I vårt land, med oljepengene, får pasientene det ingen andre vil ha. Det ligger mye stigmatisering i det, sier Lise Kristiansen.

Bruker Palma Sedal sier hun har hatt stor nytte av aktivitetssenteret. Det ble veien tilbake til et sosialt liv for henne. Og hun er fornøyd, selv om hun er enig i at kommunen godt kan spandere litt mer penger.

— Vi takket bystyret for at de nå har begynt. Og så ber vi om at de prioriterer oss i årene fremover, sier Lise Kristiansen.