SØGNE: De beiter nemlig ned alt av kratt, busker og gress på øyene.

— De siste 10-20 centimeterne av vegetasjonen er oppholdsplass for flått om vinteren. Når denne dyna forsvinner, fryser de i hjel, forklarer Gudbrand Kaurstad, som har utplassert 30 av de hardføre kasjmirgeitene i Søgne-skjærgården, hele året rundt.

Flåttplagen rir landet. De fem siste årene har 300 personer blitt alvorlig syke, en dobling fra tidligere. Og sørlendinger er spesielt utsatt, flåtten trives godt i sørlandsk kystklima.

Samtidig gror skjærgården til. Stadig færre bønder plasserer ut beitedyr, og flåtten får gode levevilkår.

GODE RESULTATER.

For tre år siden gikk Gudbrand Kaurstad i gang med sitt femårige forskningsprosjekt, og kjøpte 15 kasjmirgeiter fra en forskningsstasjon i Tynset. De ble plassert på Kallholmen, og resultatet er oppløftende.

— Det finnes ikke flått her lenger. Første året var geitene fulle av flått, i år har det ikke vært en eneste, forteller den utdannede sivilagronomen og markedsøkonomen, som har geiteprosjektet som sin hobby.

Kaurstad forpakter gården Fredheim på Monsøya i Ny-Hellesund, kjent fra TV2-serien «Farmen». Også på denne øya er villsau og geiter satt inn mot flåtten, med overbevisende resultater. Tidligere måtte foreldre plukke 10-20 flått av ungene om kvelden, i fjor sommer var deler av øya nesten fri for flått.

I tillegg til kasjmirgeitene, har han 30 villsauer. Forskjellen på de to dyrene er at geitene eter 70-80 prosent kratt og annen treaktig vegetasjon, og resten gress, mens villsau helst tyr til gress.

— På de øyene der det har gått for langt med vegetasjonen, bør geitene settes inn først for å rydde landskapet. Siden kan sauer brukes til å vedlikeholde og holde flåttbestanden nede.

STØTTES AV FYLKET.

Fylkesmannens landbruksavdeling har støttet prosjektet med 64.000 kroner. Ikke for å stagge flåtten, men for å hindre at øyene gror til.

— Vi ser at mange holmer og øyer er utilgjengelige fordi de gror igjen. Dette er et problem i begge Agder-fylkene, fordi husdyrene forsvinner. Behovet for beiting er relativt stort, forklarer fylkesagronom Ole Steffen Gusdal til Fædrelandsvennen.

I tillegg til Kallholmen og Monsøya, har han i dag utplassert sauer og geiter på Tjamsøya, Skarvøya, Helgøya, Indre Hellersøya og Lille Furuholmen.

Kasjmirgeiter ble innført til Norge fra New Zealand på 1990-tallet. Ulla deres varmer syv-åtte ganger bedre enn saueull, men de er ikke så glad i nedbør. Da trekker de inn i leskur.