MANDAL: — Jeg oppfatter Fylkesmannens protest mot min redskapsbod som et grovt overtramp både mot meg og lokaldemokratiet. Hva som er forskjellen på min og naboens sak, har vært umulig å få noe klart svar på, sier Steinar Skeie.Skeie uttaler at en av Fylkesmannens oppgaver er å påse at alle behandles likt. På Ramsøy mener han Fylkesmannen selv har opptrådt inkonsekvent og behandlet to naboer ulikt.- De to sakene er behandlet på en måte som gjør at det må stilles spørsmål om troverdigheten ved fylkesmannsembetet. Når Fylkesmannen reagerer for å overstyre det lokale demokratiet, bør det aldri kunne stilles spørsmål om vilkårlighet, sier Steinar Skeie.Teknisk etat i Mandal gikk inn for at hverken Birkeland eller Skeie skulle få tillatelse til å bygge redskapsbod i strandkanten, men bygningsrådet ga tillatelse til begge. Fylkesmannens miljøvernavdeling tilrådde begge søknadene avslått. Avdelingen protesterte ikke da Birkeland fikk tillatelse, men påklaget da rådet innvilget Skeies søknad et halvt år senere i fjor vår. Skeies sak må derfor avgjøres av Fylkesmannen i Aust-Agder som settefylkesmann.Birkeland fikk også tillatelse til å restaurere brygga si, mens Skeie i 1996 fikk innvilget ønsket om molo.Miljøvernlederen i Mandal gikk imot både brygge og bod til Birkeland, blant annet på grunn av at det ville medføre sprengning i fjell, men aksepterte boden på brygga til Skeie.Ber om redegjørelse

— Å overlate spørsmålet om forskjellsbehandling til settefylkesmann, oppfatter jeg som ansvarsfraskrivelse for egen saksbehandling. Jeg har bedt Fylkesmannen redegjøre for hvorfor de to søknadene ikke kan betraktes som identiske og oppfordret til at klagen trekkes, sier Steinar Skeie.Skeie synes det er forbausende at både teknisk etat og Fylkesmannen i sin argumentasjon mot hans bod hevdet at en innvilgning av søknaden kunne skape presedens, men ikke brukte argumentet i saken til naboen.- Jeg reagerer sterkt på at teknisk etat i sin utredning om min sak ikke nevnte at det nettopp var gitt dispensasjon for bod på brygga til naboen 150 meter unna. Det vurderer jeg som underslag av viktige opplysninger, sier Steinar Skeie.Til påstanden fra Fylkesmannen om at Skeies bod vil bli synlig fra sjøen, mener Skeie at Birkelands bod vil bli enda mer synlig.Påfallende

I klagen har Skeie påpekt andre eksempler han mener det virker påfallende at Fylkesmannen ikke har påklaget i forhold til hans bod.- Selv om det kan diskuteres om Ramsøy-området har få eller mange sjøboder, ligger øya i et av de mest utbygde hytteområdene i skjærgården i Mandal, sier Steinar Skeie, som beklager at Fylkesmannen ikke ville ta imot invitten om befaring.Skeie presiserer at han ikke trakk fram forskjellsbehandlingen før alle ankefrister mot Birkeland var ute. Birkeland er nå ansatt ved teknisk etat, men var ikke det da saken hans ble behandlet.Bygningsrådsmedlem Johan Vigebo (H) sier at bygningsrådet i Mandal flere ganger har vært frustrert over vilkårlig behandling i Fylkesmannens miljøvernavdeling. Behandlingen av Steinar Skeie mener han er et klassisk eksempel. Han peker blant annet på at Skeies hytte er en av de mest eksponerte fra sjøen, mens Birkelands hytte er skjult i terrenget.Ensporet

— Det har forbauset oss at miljøvernavdelingen har vært lite villig til å bruke skjønn, men opptrådt på en måte som får det til å virke som det er hakk i plata når det skal vurderes dispensasjoner. Inntrykket er at miljøvernavdelingen opptrer så ensporet at det likner mistenkelig på at det er nedlagt byggeforbud, sier Johan Vigebo.- I bygningsrådet sitter engasjerte politikere som diskuterer søknadene med enkeltmennesket det gjelder og drar på befaring. Kanskje skyldes en del av meningsforskjellen med miljøvernavdelingen at byråkratene sitter på kontoret og ser på kart i stedet for å snakke med folk, sier Vigebo, som understreker at det er stor enighet med miljøvernavdelingen på mange felt.