KRISTIANSAND: — Vi er svært fornøyd med den nye valgordningen som vi prøvde ved valget i høst. Vi ønsker å bruke ordningen også ved neste valg, og vil faktisk utfordre departementet til å forsøke å få gjort ordningen obligatorisk, sier ordfører Roy Waage (KrF) i Skjervøy til Fædrelandsvennen.I likhet med Kristiansand deltok Skjervøy, en kommune i Troms med litt under 3000 innbyggere, i forsøket med ny valgordning. Ordningen - som fratar velgerne retten til å stryke på listene og i stedet åpner for å gi hver kandidat inntil to ekstrastemmer - er sterkt omstridt i Kristiansand. Ifølge ordføreren ble den nye valgordningen derimot møtt med bare lovord i Skjervøy.- Vi hadde tre generelle målsetninger når det gjaldt valget i Skjervøy: Å øke valgdeltakelsen, å få en større kvinnerepresentasjon i kommunestyret og å få en større ungdomsrepresentasjon. Vi klarte ikke å øke valgdeltakelsen som ble omtrent på samme nivå som ved forrige valg. Derimot lyktes vi i de to andre målsettingene. Kvinneandelen er nå oppe i 40 prosent og av 25 kommunestyrerepresentanter er fem under 30 år, sier ordfører Waage.- Mener du den nye valgordningen er sterkt medvirkende til at det ble flere kvinner og ungdommer i kommunestyret?- Ja, det mener jeg. Grunnen til at vi ønsket å fjerne adgangen til strykninger på valglistene var at velgeren likevel fikk anledning til rangering av kandidater. Retten til å stryke ble erstattet av muligheten til å gi inntil to ekstra stemmer på hver kandidat. Det som har vært en ens oppfatning, og som valgbøkene fra tidligere valg har gitt et nokså klart svar på, er at strykninger har gått spesielt hardt ut over kvinner og ungdom. Nå er det mulighet til å rangere med et positivt fortegn. Det gjør at utfallet av rangeringen, etter mitt skjønn, er blitt langt bedre i forhold til de prioriteringer som partiene har lagt opp til gjennom nominasjonen.- Var det mange som benyttet seg av muligheten til å gi ekstra stemmer?- Ja, veldig mange, sier Skjervøy-ordføreren.- Nå var det slik at selv om noen hadde brukt gammelmetoden og strøket kandidater, så ble ikke stemmeseddelen forkastet. Stemmeseddelen telte med, men det ble sett bort fra strykningen. I hele Skjervøy var det faktisk bare 17 velgere som strøk noen. Derimot var veldig mange som brukte den rangeringsmetoden som var mulig - faktisk over 50 prosent av velgerne.Ordfører Waage mener dette viser at informasjonen om valgordningen hadde vært god. Velgerne hadde forstått poenget med det nye systemet.- Har dere hatt noen reaksjoner på at folk ble fratatt retten til å stryke på listene?- Nei, ingen Kristiansands-tendenser i Skjervøy! fastslår Waage.Han tror også at når retten til å stryke faller bort, vil det bli lettere å få folk til å stå på en valgliste.- Ja, absolutt! Ved forrige valg var det enkelte som fikk sånn medfart at de - for å si det litt spøkefullt - lurte på om de i hele tatt stod i manntallet! sier KrF-ordføreren. Men denne gang var det stor tilfredshet på alle hold.- Evalueringen som både partiene og velgerne har vært med på, viser at dette er en ordning som er blitt positivt mottatt. Vi ønsker å bruke samme valgordning også ved neste valg. Faktisk ønsker vi herved å utfordre departementet ved å si at den nye ordningen bør bli obligatorisk, sier Roy Waage.Og uoppfordret kommer følgende tilleggsreplikk:- Mange søringer ser på nordlendingen som en «sytpeis», men her er det motsatte ute og går. Vi klager ikke, men er godt fornøyd med den nye valgordningen, fastslår ordfører Roy Waage.