MANDAL: — Jeg håper Naturskadefondet vil dekke skadene slik at vi kan komme i gang med oppbyggingen, sier materiellforvalter i Kystlaget, Per Even Pedersen.I går var han sammen med takstmann fra Naturskadefondet, Oddvar Flottorp, på øya ute i havgapet ved Mandal. Pedersen anslår skadene til å beløpe seg til rundt 400.000 kroner, mens Flottorp vil regne mer på dette før han kan si noe sikkert.På Hatholmen var det fyrmester fra 1867 til utpå 1970-tallet. Nå er fyret automatisert og ubebodd. I mange år forfalt bygningene her ute, før ildsjelene i Kystlaget overtok. Gjennom omfattende dugnadsarbeid og betydelige økonomiske midler har laget klart å ruste opp anlegget og gjøre stedet tilgjengelig for allmennheten.Vernet anlegget

I 1997 bestemte Riksantikvaren seg for å verne bygningene og kaianlegget sammen med en steinsatt vei.Mang en storm har det som står på Hatholmen vært igjennom, men da vinden og springfloen kom 30. oktober, måtte mye gi tapt:En 100 kvadratmeter stor danseplatting ble flerret av og kastet vekk. En utedo veltet.Den gamle slippen av stor kulturhistorisk verdi fikk betydelige skader.Begge moloene i tilknytning til kaianlegget fikk store deler av undergrunnen gravd vekk og er nærmest ubrukelige.Kystlaget er en avlegger av organisasjonen «Kysten», som har som mål å verne nettopp slike steder som Hatholmen. I Mandal har laget 150 medlemmer, og langt på vei er det medlemmenes egen økonomi som må til for å holde anlegget ved like.- Vi får liten økonomisk hjelp. Kystverket, som opprinnelig står som eier av dette, bidrar med svært lite, sier Pedersen.Kystverket bryr seg lite om det som står på Hatholmen. De undersøkte om selve fyret inne i fyrvokterboligen var i orden. Etter å ha vandret gjennom ødeleggelsene rundt kaia, konstaterte de at fyret fortsatt var helt og skrev i sin logg: «Alt vel».Visste ikke

Takstmann Oddvar Flottorp kunne ikke i går si om Naturskadefondet vil dekke skadene og hva man eventuelt kan få hjelp til fra den kanten.- Det er jo ingen tvil om at dette er en naturskade. Men mye spiller inn. Ei kai kan være dimensjonert for å tåle belastninger ovenfra. Derimot er det ikke alle som tenker at den også skal tåle et trykk nedenfra, påpeker Flottorp.Han har jobbet med oktoberstormen på heltid i mange uker nå, og mener han neppe blir ferdig med å taksere skadene før langt ut på nyåret.- Folk må tenke på at bygninger og kaier blir svekket etter uvær, selv om det ikke er synlige skader. Det er viktig å gå over det man eier for å forebygge skader, sier Flottorp.