Pølser med lompe var nattmat på bryllupfesten og gjestene kastet seg over snadderkiosk-menyen med like stor appetitt som da vi fem timer tidligere ble servert den utsøkte bryllupsmenyen.Spennet fra den overdådige og høytidelige middagen med krystall, kandelabre og livrékledde servitører til pølseguttene som vandret rundt i hvite jakker ut på natten forteller det meste om hvordan Mette-Marit og Haakons bryllupsfest utviklet seg til å bli en langt mer løssluppen og uformell feiring enn hva som noen gang tidligere har funnet sted i Slottets lokaler. Det ble i det hele tatt en enestående og helt uforglemmelig bryllupsfeiring hvor familie, venner og inviterte gjester gled sammen i et feirende fellesskap, slik skikken er ved norske bryllupsfester.Noen og hver har faktisk noe å lære av Slottet når det gjelder å arrangere bryllupsmiddager. Vi har vel alle erfaringer fra bryllupsfeiringer hvor vi er blitt sittende både fem og seks timer ved bordet, lyttende til endeløse taler og vekselvis avvsyngende mer eller mindre åndfulle bryllupssanger og toastmastere som er ute på egotripper. På Slottet blir du ønsket velkommen til huset av hoffsjefen, og etter å ha hilst på kongeparet og brudeparet setter man seg til bords. Det er ingen som ønsker velkommen til bords og heller ingen takk for maten tale. Ingen bryllupssanger. Og bare fire korte taler. Det betyr at middagen kan avvikles i ro og fred på to timer. Det tror jeg gjestene var glade for, for med TV-prosjektører og et par hundre gjester steg temperaturen til opp mot de tredve i Slottets spisesal.Men det var ikke varmen i rommet som førte til det største veske-tapet blant gjestene _ det var varmen i de tre talene som besørget det. Allerede under kong Haralds sterkt personlige tale til Haakon og Mette-Marit, kom lommetørklene opp blant kvinnen ved mitt bord, og da Haakon avsluttet sin tale med å erklære sin kjærlighet til Mette-Marit rant tårene i strie strømmer i hele salen. Det var en sterkt beveget forsamling som følte at man man deltok i noe langt mer enn et offisielt bryllup _ vi var vitne til et dyptfølt kjærlighetsforhold som ingen dramatiker eller eventyrforfatter ville kunnet ha overgått.Og så middagen da, med meny på fransk, servert av tjenende ånder som sørget for tallerkenskifter for 200 middagsgjester i et tempo og med en presisjon som om det var VM i borddekking. Kamskjell, piggvar (fra Kvinesdal), lammefilet og til dessert "Mette-Marit parfait" med høstens bær.Slottets store festsal er som skapt for ball. Men der har det bare blitt arrangert dans hvert jubelår. Lørdag kunne man tro at vi var tilbake til Wienerkongressens dager, med gulvet fullt av gallakledte par dansene til smektende wienervalser. Bare det et uforglemmelig syn. Og hele Slottets annenetasje med festsaler og salonger var åpnet for gjestene, slik at selv med 400 gjester var det mulig å trekke seg tilbake til et rolig sted.Og å bivåne fyrverkeriet fra slottsbalkongen med tusenvis av mennesker på slottsplassen og Karl Johan gav oss nærmest en opplevelse av noe uvirkelig, og det var det vel kanskje også, for hverken vi eller andre får anledning til å oppleve noe lignende. Nei, det var så definitivt ikke republikanernes dag.