ikke snyltere | Dag Ingvar Jacobsen gir uttrykk for en del personlige meninger i sitt omfattende innlegg «Brennbare broer» i Fædrelandsvennen lørdag 8. mai. Det er greit nok. Men når han titulerer seg selv som samfunnsviter i samme artikkel, forventer jeg faktisk en viss dybde i innholdet.Er det slik en samfunnsviter ser på 40.000-50 000 innbyggere i et oppland med en radius på pluss-minus to mil til sentrum av en relativt stor by, så tegner det svart for å komme i mål med en kommunestrukturdebatt i regionen. De som er folkevalgte i dette opplandet er innstilt på å gå løs på den prosessen KS og Fylkesmannen har invitert oss til med et åpent sinn. Samfunnsvitere av nevnte kaliber vanskeliggjør jobben før den er begynt. De folkevalgte skal helst ha innbyggerne med seg i prosessen, og trenger all den hjelp de kan få .Til din orientering, Dag Ingvar Jacobsen, kan jeg fortelle at verken politikere eller andre innbyggere i opplandet rundt Kristiansand er utstyrt med gratisbilletter til ulike, flotte kulturtilbud byen kan skilte med. Tvert imot. Vi må kjøre (kollektivt, om mulig), betale bompenger (nå 10 kroner, men vi ser økningen komme), parkeringsavgift og betale inngangsbilletter. Dette synes vi er helt greit. Det er kanskje en av årsakene til at vi har valgt å bosette oss nær en by. Det som synes noe merkelig er at vi av en samfunnsviter da blir omtalt som snyltere! «Storbyen» Kristiansand er vel et produkt av egne og opplandets innbyggere.Det skal innrømmes at mange i Søgne av og til synes vi blir pålagt å holde vel mye av våre attraktive, kystnære arealer tilgjengelige for allmennheten. Personlig tror jeg det gjøres mange kloke grep i så måte for å sikre at flest mulig av oss, nå og i fremtiden, skal nyte godt av den fantastiske naturen vi er omgitt av her sør. Skjærgårdsparken, som er unik i forhold til uberørte holmer og skjær, ligger der for all fremtid. Og dere er hjertelig velkomne, både kristiansandere og andre. Ikke koster det noe heller. Å se hverandres styrke og bygge videre på det i fellesskap, er kanskje en av mange utfordringer vi skal ta stilling til i kommunestrukturdebatten.Som utflyttet kristiansander vil jeg være varsom med å ha sterke meninger om hva som er best for byen når det gjelder infrastruktur og hvilke valg som nå bør tas. Jeg tenker imidlertid på hvordan de 20.000-30.000 innbyggerne i de vestligste områdene i Kristiansand oppfatter situasjonen. Vågsbygdveien er en utfordring som etter min oppfatning er større enn den delen av E 39 som går gjennom Songdalen og Søgne. Lurer litt på om en så stor del av Kristiansands innbyggere er komfortable med å sitte i kø i mange år til, samtidig som de kan risikere å bli avkrevd 25 kroner i bompenger for å nå inn til sin bys sentrum. Det gjelder av og til å se helheten, noe jeg trodde samfunnsvitenskap faktisk også dreide seg om.Ellers kan vi være enige om at vi må kjempe for å få tilbake et lokaldemokrati som har reell makt og ikke er underlagt statlig detaljstyring slik vi ser i dag. Da trenger vi hverandre, der noen kan synse og andre bør vite. Å underslå fakta er ingen tjent med.Eli Døviken LøiteOrdfører i Søgne kommune