BIRKENES: — Vi synes prosjektet med en reetablering av laksen er absolutt vellykket, sier Dag Matzow, fiskeforvalter i Aust-Agder. Han deltok på et større info-møte på Birkeland nylig. Årlig pøses det ut 4-5000 tonn kalk til en verdi av to-tre millioner for å gjøre Tovdalselva levelig for laksen. Men foreløpig er fangstene små. I fjor ble det fisket 479 kilo laks i elva, mot 6445 kilo i Mandalselva.- Hva er grunnen til at fangstene er så mye større i Mandalselva?- De kom tidligere i gang i der, og det går nok også fortere med den måten de har gjort det, med å sette ut fisk, mens man i Tovdalselva har satt ut rogn. Men vi ser nå at det de siste par årene er betydelig mye mer yngel i elva. Og det ble registrert over 400 groper som laksen har gytt i. Så dette har ikke tatt skikkelig av ennå, sier han.- Hvorfor har man gått ulikt fram i de to elvene?- Ut fra det regelverket vi har, har det ikke vært mulig å flytte fisk fra ett vassdrag til et annet. Kun rogn. Og å bygge et klekkeri i den lakseførende delen syntes vi var for drastisk, sier han. Vanskeligere å finne
Den raske reetablering i Mandalselva kan også ha sammenheng med at mer fisk fra andre vassdrag har vandret opp. I tillegg munner Mandalselva rett ut i havet, mens Tovdalselva kommer ut langt inne i et fjordsystem og med vannrike Otra som en sterk konkurrent. Tovdalselva er vanskeligere å finne for laksen.- Vi prøver å komme raskere fram til et godt resultat ved å satse på én bestand fra én elv. Nemlig Storelva ved Tvedestrand. Her hadde laksen overlevd forsuringsperioden. Og dette var det nærmeste vassdraget. Dermed har vi laks fra denne elva som stamfisk på klekkeriet i Mandal. I fjor hadde vi en halv million rognkorn, og vi har noen hundre fisk der borte. De fornyes litt etter hvert, så de ikke blir for gamle. Nå ser vi at det gyter mye laks på egenhånd i Tovdalselva. Og vi er spente på om den er avkom av den rogna vi har lagt ut. «Gamle-laksen»
Forskere har funnet ut at det er ganske stor forskjell på den laksen som døde ut i elva og den som vokser opp nå. Den gamle laksen var nok mindre og slankere, noe som gjorde den godt skikket til å forsere noen vanskelige fosser.- Hvis vi ser noen år fremover?- Jeg tror det ser veldig positivt ut. Utviklingskurven følger prognosen. Det er jo ikke mye fangster ennå, men dette henger sammen med at elva har vært såpass nede at fiskerne nærmest må «lære» seg elva igjen. For bare 10 år siden var jo elva helt svart. Nå har dette prosjektet kostet en del, men vi får veldig mye igjen, med tanke på at laksefiske har samfunnsmessige ringvirkninger som godt og vel betaler utgiftene.- Ja, dette var jo en av landets beste lakseelver?- Jeg tror det kan bli en god lakseelv igjen. Men vi må hele tiden kalke i forhold til vannkvaliteten. Etter hvert regner vi med at kalkmengden vil avta en del. Nedbøren er ikke så sur lenger, sier Matzow.