BYKLE: — Vi liker ikke det vi ser, sier Sjur Johan Vatnedalen, leder av grunneierforeningen Setesdal vesthei og Ryfylkeheiene villreinlag.Under en kartlegging av villreinbestanden fra helikopter for kort tid siden, klarte Vatnedalen og hans mannskap å registrere rundt 600 dyr fordelt på flere flokker. Basert på tellingene som er foretatt, anslår villreinlaget at stammen nå er på rundt 1500 dyr.Det er minst 500 færre dyr enn de trodde. Tatt i betraktning kalvetellingene som årlig er foretatt, og fellingstallene hvert år, skulle stammen ha vært større.- Vi vet at det er felt færre rein enn tilveksten i Setesdal vesthei og Ryfylkeheiene de siste årene. Likevel minsker altså bestanden, sier Vatnedalen. Vet ikke

Vatnedalen, som selv er en erfaren reinsdyrjeger, har ingen god forklaring på hvor villreinen tar veien.- Jeg skulle gjerne visst svaret på det spørsmålet. Det finnes mange teorier, men ingen fasitsvar, sier Vatnedalen.Han utelukker ikke at det har vært for mange jegere i høstfjellet, og at villreinen er blitt fordrevet.- Det kan også være naturlige svingninger. Vi vet at reinen forflytter seg for eksempel mellom Setesdalsheia og Hardangervidda. Flokker drar nordover på vinterbeite, og spørsmålet er hvor mange som kommer tilbake om våren, sier Vatnedalen.Han utelukker heller ikke at store kraftutbygginger, hytteutbygging og økt trafikk av biler og mennesker inn i villreinfjellet kan ha betydning. Ikke krise

Lars Arne Bay, konsulent i Statskog Sør, som er største grunneier i Setesdal vesthei, er enig i at villreinbestanden er langt lavere enn ekspertene har anslått. - Vi har nok overvurdert bestanden med 20-25 prosent. Flere må være med å ta skylden for at dette har skjedd. Uansett er det fornuftig å redusere jakten betydelig nå, sier Bay.Han har ingen tro på at mankoen på reinsdyr har sammenheng med tyvjakt, eller at jegere skyter flere dyr enn de har fellingskort for.Verken Bay eller Vatnedalen vil være med på at villreinstammen i Setesdal vesthei og Ryfylkeheiene er i en krise.- Det er ikke noe grunnlag for å hevde at villreinen er i ferd med å dø ut, og at den må fredes. Vi må huske på at det i alle tider har vært store svingninger i villreinbestanden. Den har forsvunnet fra områder, for så å komme tilbake etter mange år, sier Bay.Både Bay og Vatnedalen sier at det ikke er mer enn et ti år siden bestanden av villrein var for høy, noe som resulterte i dårlige beiter og skrantende dyr. Høye jaktkvoter førte til at bestanden falt.- Nå er det på tide å la villreinen få mer ro på seg, slik at bestanden igjen kan vokse, sier Bay. Hardangervidda

Tor Punsvik, viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder tror at flere dyr kan ha tatt veien over til Hardangervidda.- De siste par årene har mye villrein forflyttet seg fra sør til nord i Setesdalsheia. Dermed øker muligheten for trekk over til Hardangervidda. Punsvik mener det har vært riktig å redusere villreinbestanden, og sier at det har gitt bedre beiter og sterkere dyr. - Det er ingen krise for villreinbestanden i Setesdalsheia. Det tar lenger tid å bygge opp nedslitte beiter enn å øke villreinstammen, sier Punsvik.Han sier at Fylkesmennene og villreinorganisasjonene nå er i ferd med å ta i bruk satellittbilder for å overvåke beitesituasjonen for villreinen i Setesdalsheia.eirik.vigsnes@fedrelandsvennen.no