ARENDAL: — Jeg elsker å vri og vrenge på Shakespeares skuespill. Og ærlig talt - jeg tror mannen hadde hatt humoristisk sans nok til å tåle det. Det er så mye absurd i hans stykker at du bare må elske dem. Egentlig er det et hat/elsk-forhold jeg har til Shakespeare. Han er vanskelig - og vidunderlig. Og - jeg tror at Bentein kunne blitt en utmerket regiassistent. Alt jeg trenger er to milloner kroner. Det mangler verken selvtillit eller initiativ hos Marianne Løge fra Arendal. I 20 av sine 27 år har hun drevet med teater. Og hun har ikke tenkt å slutte - på lenge.22 år gammel hadde hun fått nok av «bare» å være skuespiller, og startet «Teaterproduksjonen». I år, etter fem år og like mange oppsetninger, ble selskapet lagt rolig til hvile. Årets oppsetning «Den skallede Sangerinnen» setter punktum for en liten rekke som rommer to Shakespeare-oppsetninger, en Bjørnboe og en Dario Foe.- Jeg har ikke råd - eller energi for den del - til å drive nesten uten lønn. Det er grenser for hvor lenge en kan leve på snille foreldre. Dessuten føler jeg et visst behov for å betale ned studielånet mitt etterhvert.- Hva får en 22-åring til å starte eget teaterselskap?Idioti

— Idioti, antar jeg. Nei, jeg ville gi ungdommer i Arendal - og meg selv - en utfordring. En følelse av hvordan det var å lage teater. Jobbe med tingene hver eneste dag fra morgen til kveld. Omtrent som det ville fortone seg i en profesjonell oppsetning. Det finnes få tilbud når du er ferdig å spille barneteater - og før du er klar for de voksne amatørteatergruppene.Selv hadde Marianne Løge sin første rolle som kremmer i «Kremmeren og Apen» som syvåring. Fortsatt sitter replikkene.- Kom, kom, kom og kjøp hatter.. Ler hun og påstår at hun husker de fleste replikkene til rollefigurene hun har spilt.Hvorfor hun begynte med amatørteater vet hun ikke. Bare at hun ville spille teater.- Vi har alltid vært litt sprø i vår familie. Farmor var en stor skuespiller uten at hun noen gang sto på en scene. Men vi drev alltid og spilte teater. Mimet og koste oss, forteller Marianne.Til Cuba

Kjærligheten til teater, nysgjerrighet og utferdstrang førte unge Løge til Cuba i fjor. Til den svimlende lønn av tyve peso måneden (ca åtte kroner) ble hun ansatt i en friteatergruppe som skuespiller.- Det var fantastisk lærerikt. Og helt motsatt av hvordan man gjør ting og tang her hjemme. Mens vi er opptatt av å lære teksten først. Pugge replikker å så sette oss inn i rollefiguren, handler skuespill på Cuba om rytmer. Man prøver å tenke seg hvordan denne personen ville danset, ville beveget seg. Dialogen legger en til helt til slutt, forteller Marianne entusiastisk.Året på Cuba lærte henne også at Norge er et U-land når det gjelder kultur.- Se på alle debattene om kulturhus. Jeg tror ikke det er mulig for Arendal å få et levende kulturhus noen gang. Jeg har sluttet å drømme om det. På Cuba har hver lille bydel sitt eget kulturhus. Det er kanskje bare et skur, men det er et kulturhus.Sommerferie

Sommer for Marianne Løge er teater. Alltid har det vært en eller annen oppsetning å jobbe med. Sommerferie har hun ikke hatt siden hun var 14 år. I år har hun hatt «sommerjobb» med selvskrevet stykke om Arendals historie i Arendal Rådhus.- Får jeg en dag på sjøen, i båt sammen med foreldrene mine, er det toppen av lykke. Da har jeg hatt sommer, sier Marianne.Men i år skal det bli litt mer på arbeidsnarkomane Løge. Batteriene er fullstendig utladet. Når dette leses, ligger Arendals-jenta på en strand på Mallorca. Eller kanskje ikke lenger.- Jeg holder vel ut et par dager. Egentlig drar jeg til Mallorca for å spille Flamenco-teater. Hvor lenge jeg blir, vet jeg ikke. Det avhenger av så mye.Ikke minst avhenger det av en ung mannlig Ving-guide hun traff på Cuba, skulle vi anta...- Marianne Løge om ti år?- Da er jeg en rik og berømt instruktør. Heheh, nei - ærlig talt jeg vet ikke. Jeg tar så mange sideveier og utflukter hele tiden at jeg ikke vet hvor jeg havner. Men jeg har nok gjennomført toårig instruktørutdannelse i Stockholm.- Og drømmerollen er?- Rebecca West i Rosmersholm.- Så det er litt Ibsen i deg også?- Ja, men jeg kunne aldri spilt Nora. Det er ikke min type. Jeg hadde aldri kunnet ofre meg slik for en mann.