KRISTIANSAND: Generalsekretær Øystein Garcia de Presno tar avstand fra spekulasjoner om at bistandsorganisasjonen tjener penger på fattiges bekostning. I flere medier er Strømmestiftelsen de siste dagene anklaget for å ta ågerrente på lån til verdens fattigste.— Ordningen med såkalt mikrofinansiering er noe av det mest geniale vi har dratt i gang. På denne måten kan de samme kronene avle gjentatte hjelpetiltak, sier de Presno.Strømmestiftelsen har praktisert lånebidrag til fattige i 12 år. Kirkens Nødhjelp (KN) har holdt på i nær 30 år.- Vi tar selvsagt hensyn til lånemottakerens betalingsevne. Derfor er det et element av subsidier i lånene, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i KN til Fædrelandsvennen.Han sammenlikner låneordningen med tradisjonell praksis i Husbanken og Fiskarbanken her hjemme. Eller slik Verdensbanken gjør det globalt.Mens Kirkens Nødhjelp satser på å bygge opp nasjonale fonds som skal stå som långivere, benytter Strømmestiftelsen mindre, lokale samarbeidspartnere.Rentenivåene avhenger av inflasjonen i de enkelte landene. I de fleste afrikanske landene utgjør inflasjonen rundt 50 prosent. Zimbabwe topper med 70 prosent.Informasjonsleder Hans Jacob Frydenlund i Utenriksdepartementet sier til Dagens Næringsliv at det ikke er mulig å forsvare eller kritisere en lånerente på 72 prosent uten å vite noe om andre økonomiske betingelser. Han viser til at med en inflasjon på ti prosent er renten høy, er inflasjonen 50 prosent er renten rimelig, og er inflasjonen 100 prosent er det gi bort-pris.De to generalsekretærene understreker at de bedriver bistand, ikke forretningsvirksomhet.- Vi deler selvsagt ikke ut gratisgaver. Poenget er å hjelpe en fattig i gang til vedkommende kan stå på egne bein økonomisk. Den fattige betaler i virkeligheten en liten sum for å få dette til. Vi betaler opp mot 30 prosent mer enn den renten det lånes til. Dette er kun forretningsvirksomhet mellom låntaker og långiver. For oss er det bistand, sier Øystein Garcia de Presno.Atle Sommerfeldt synes det er meningsløst å omtale bistandsorganisasjonene som lånehaier.- Mange års praksis har vist at utlån til prosjekter har to gode konsekvenser. Den enkelte får bedre selvfølelse og vedkommende blir selv med på å produsere. Det kan være alt fra 20 høns til en enkel fiskebåt eller en symaskin. Om låntakeren skulle bli gjeldsslave, ville jo alt sammen vært forgjeves, mener toppsjefen i Kirkens Nødhjelp.Strømmestiftelsen mistet ti bidragsytere da lånesaken ble kjent onsdag. Men samme dag meldte 25 nye givere seg.