Mitt utgangspunkt er at aktor ikke har ført tilstrekkelig bevis for at Kristiansen er skyldig. Det finnes ikke tekniske bevis. Det eneste som knytter Kristiansen til overgrepene og drapene er Andersens forklaring.Advokat Pettersen: — Bærebjelken til aktoratet er Jan Helge Andersens forklaring. I tillegg til denne forklaringen har aktor søkt støtte i vitneforklaringen fra rettsmedisinerne, karaktervitner, venner, naboer, politivitner, og ý uvenner. En del av vitnene har gitt uttrykk for at Kristiansen er en avviker og en pest og en plage for naboene. Det er viktig at juryen ikke blir revet med av argumenter om at Kristiansen er en avviker, en pest og en plage. Dere må, sa Pettersen henvendt til juryen, legge merke til at påtalemyndigheten har godtatt dommen mot Jan Helge Andersen når det gjelder skyldsspørsmålet. Derfor er det ikke gjort forsøk på å etterprøve Andersens forklaring. Den er en bærebjelke for aktor. Etter byrettens dom er det gjennomført ny etterforskning. De har kun vært rettet mot Viggo Kristiansen. Det har ikke vært initiativ for å etterprøve Jan Helge Andersens forklaring etter byrettens dom. Det er uomtvistet at Jan Helge Andersen er drapsmann og at han har vært på åstedet. Andersen er derfor i stand til å gi en forklaring som kan stemme med hovedtrekkene av det som kan kontrolleres av åstedsgranskere og rettsmedisinerne. Andersen har vært der, han har kunnskapen. Han har en historie som skal stemme med øvrige funn i saken. Aktor har i sin prosedyre som skal støtte opp om at Andersen forklarer seg korrekt. De to politifolkene som har deltatt i avhørene av Kristiansen mener at han virket troverdig til tross for at de betegnet forklaringen som utrolig og ubegripelig. Er forklaringen sann? Jeg tror ikke den er troverdig.Det ble laget et kart basert på Andersens forklaring. Jeg mener det er uoverenstemmelser mellom det som er kommet frem i forklaringene og selve kartet. Det ble tegnet 22. september, åtte-ni dager etter pågripelsen. I retten har Andersen fortalt at han ikke er så godt kjent med kart. Han er usikker, og det er forklaringen på forskjellene mellom den ruten som er nedtegnet og det som senere er vist, blant annet under rekonstruksjonen. AlibiavtalenAndersen har forklart at han og Kristiansen hadde en avtale om hvordan de skulle forklare seg for politiet. På vei ut av Baneheia inngikk de to ifølge Andersen en avtale om at Viggo skulle komme først hjem. De snakket også om at Jan Helge kunne si at han hadde vært i Baneheia og trent. En slik avtale hadde jo ført Jan Helge Andersen rett inn i politiets søkelys fordi han da hadde vært i Baneheia under drapene. I et senere avhør forklarer Jan Helge at alibiavtalen var at han skulle ha løpt til Bærvannet, og at denne avtalen ble gjort søndag, to dager etter drapet.Her er det allerede en endring av avtalen. Da jeg foreholdt Andersen denne endringen, sier Jan Helge at det var ikke noen uoverstemmelse. Han hadde begynt å løpe i Baneheia. Ja vel, sier jeg. Men dette virker som en avtale som ikke er helt klar under det første avhøret, og tenker seg om før neste avhør.Så foreholdt jeg Andersen videre at han hadde forklart til politiet at de ikke snakket om saken på spaserturen 21. mai. Stemmer dette? Andersen sier at han kom til Kristiansen klokka 19.30. Men, dagen etter ý da politiet kommer på rundspørring ý sier Andersen at han gikk til Viggo cirka klokka 20. Er det virkelig riktig at de har avtalt alibi? Husker ikke Andersen fra den ene dagen til den andre om et så viktig poeng, eller eksisterte det ikke noen alibiavtale i det hele tatt? Jeg tror alibiavtalen er noe Andersen har funnet på.Hvorfor gikk Jan Helge til Baneheia 19. mai? Han har forklart at han skulle trene med HV. Jan Helge sier at han trente til 5-kampmerket. Hadde egentlig Andersen et annet ærend i Baneheia fredag 19. mai? Skulle han noe annet enn å trene?, spurte forsvareren som hele tiden i sin prosedyre intenst fester blikket på jurymedlemmene. Enkelte jurymedlemmer noterer, andre lytter bare til Pettersens prosedyre.Det er mange som har reagert på Andersens adferd i Baneheia i dagene før drapet. Flere vitner har observert pussigheter. Andersen har forklart at han vurderte å melde seg for politiet, og da skal Viggo ha sagt at Jan Helge må ta på seg hele skylden.Viggo nekter for å ha ført en slik samtale. Når Jan Helge blir pågrepet får han se pågripelsesbeslutningen. I denne står det, dessverre får man si ý at både Viggo og Jan Helge skulle pågripes. Han spør politiet, ifølge de som pågrep ham, om også Viggo var pågrepet. Det får han ikke svar på. Kan man slutte noe av dette? Nei, mener jeg. Det mener jeg fordi begges navn stod på pågripelsesbeslutningen. Det var et naturlig spørsmål siden navnet på begge stod på pågripelsesbeslutningen. Etter pågripelsen blir han tatt i avhør. Utover høsten har han hatt tanker om å melde seg. Men hva skjer i avhøret? Andersen forklarte først at han ikke hadde gjort noe galt i Baneheia. Jan Helge sier nei. Han har ikke gjort noe galt, sier han først. Og så går politietterforskeren til det skritt å fortelle at politiet har Jan Helges DNA. ý Det binder deg til åstedet, sa etterforskeren, Geir Hansen. Jan Helge fortsatte å forklare at han ikke hadde gjort noe galt, og at han ville ha en advokat. Så sier Geir Hansen at det kan være fordelaktig å tilstå. Men Jan Helge sier han er uskyldig. Hansen gir ham mange sjanser, men benytter ikke muligheten.Tilståelsen kommer først da Geir Hansen kom med en redningsplanke da han nevnte navnet ýofferý. Slik oppførte Andersen seg, mannen som i lang tid hadde vurdert å melde seg for politiet. Lang tid etter pågripelsen tilstår Andersen overgrepet mot en av jentene. Han er ikke sikker på hvem har forgrep seg mot. Andersen har bevisst tilpasset sin forklaring til de bevis som ville komme, eller som han trodde ville komme i saken.