Lørdag kveld kunne Norsk Journalistlag (NJ) avblåse journaliststreiken etter å ha kommet til enighet med Mediebedriftenes landsforening (MBL). Da hadde vi bak oss den lengste journaliststreiken i Norge, og den andre streiken på to år. Fædrelandsvennen har i denne perioden forsøkt å tilfredsstille publikums informasjonsbehov så godt det har latt seg gjøre, slik at leserne, som en uskyldig tredjepart i konflikten, ikke skulle bli altfor skadelidende. Streikevåpenet er et legitimt virkemiddel i en arbeidskonflikt. Men med vårens streikebølger kan man få inntrykk av at terskelen for bruken av dette drastiske virkemiddelet ligger lavere enn den bør i et høyt utviklet velferdssamfunn. Det stiller krav til alle parter i en konflikt. Og når man ser hva som har kommet ut av streikene denne våren, kan det være grunn til å stille spørsmål ved det forhandlingsmessige håndverk som har vært utøvd på begge sider av forhandlingsbordene.Vi skal ikke her diskutere grunnlaget for streiken. Det vil partene naturlig nok ha ulike oppfatninger av. Men vi konstaterer at de lengste streikene i vårens tariffoppgjør har vært forårsaket av konfliktsaker av prinsipiell art. Det gjelder journaliststreiken så vel som transportarbeiderstreiken. Og dersom lærerne går til streik senere i denne måneden er det indirekte også en streik mot en politisk beslutning om å overføre forhandlingsretten fra staten til fylkeskommunene.Vi stiller oss spørrende til hvor egnet tariff-forhandlingene er til å løse tunge, prinsipielle saker. Og man kan i hvert fall ikke forvente at slike konfliktsaker finner sine løsninger i løpet av noen nattetimer under megling. Det er på en måte en invitasjon til streik. Derfor har vi langt større tro på at man når fram til permanente løsninger som begge parter kan akseptere ved å gjøre bruk av en vel forankret konfliktløsningsinstitusjon i norsk arbeidsliv: Utredningsutvalg med representanter for begge parter, som får tid til å arbeide seg gjennom og belyse kompliserte prinsipielle problemstillinger.Det var slik man arbeidet da arbeidsmiljøloven, med alle de rettigheter den gir tillitsvalgte og ansatte, ble utmeislet. Og det var slik partene i arbeidslivet klarte å enes om å lovfeste et bedriftsdemokrati. Dette gjaldt områder i arbeidslivet som grep inn i arbeidsgivernes tradisjonelle styringsrett og som derfor hadde en høy prinsippfaktor.Slik vi ser det er det dette MBL og NJ nå forsøker å legge opp til ved å nedsette et pensjonsutvalg bestående av representanter for begge organisasjonene og uavhengige eksperter til å bistå bedriftene, NJ og MBL i pensjonsspørsmålet. Om det bringer stridens kjernespørsmål, styringsretten over pensjonsordningene, til en nærmere avklaring, gjenstår å se om to år. Det vil i hvert fall være en fallitterklæring for avisbransjen om man står i den samme situasjon foran tariff-forhandlingene i 2006 som i 2004.