KRISTIANSAND: — Jeg vil gjerne feire jul, men helst uten gavehysteriet. Julegaver er mer plikt enn glede, mener Gisle Haaland.I går var han likevel ute på Markens for å handle julegaver sammen med kona Sigrid Lie Morland. Paret skal feire jul i Bergen sammen med familie, og satser på å bli ferdig med julegavekjøpene i løpet av et par dager.Gisle Haaland mener alternative julegaver, som et bidrag til en ideell organisasjon, er et godt alternativ til de tradisjonelle gavene.- Det er fint å glede noen med en gave, men jeg synes det er dumt å gjøre dette bare til jul. Selv har vi blitt enige med noen venner om å erstatte presangene til hverandre med en felles middag ute på byen i januar, sier Sigrid Lie Morland.Eirin Andersen (17) og Ole Bernhard Nygaard (16) er ute i samme ærend. Hun mener mange får presanger de strengt tatt ikke har bruk for.- Det er jo koselig både å få og gi presanger til noen en er glad i, men det går med altfor mye penger. Selv har jeg til nå brukt mellom 4000 og 5000 kroner på gaver, sier Eirin Andersen.Frank Fredriksen (51) synes det er slitsomt å handle julegaver og satser på å bli ferdig med alle gavene i løpet noen timer med effektiv handling i Kvadraturen og på Sørlandssenteret.- Julegaver er likevel en fin tradisjon, men det er en utfordring å finne noe som er nyttig. Det er også viktig at de forskjellige skal ha omtrent like fine gaver, sier han.I full fart rundt julegrana i Markens haster Lars Inge Ilebekk med to store poser fulle av julegaver. 31-åringen synes det er litt vilt at pengene sitter så løst, men han mener vi også bruker penger på mye annet unyttig.- Det er fint både å gi og få gaver, mener Lars Inge Ilebekk. Tidenes julehandel?

En undersøkelse som MMI gjennomførte for Postbanken forteller at nordmenn i år i gjennomsnitt regner med å bruke 4000 kroner hver på julegaver. Handelsnæringen spår at årets julehandel vil slå alle tidligere rekorder.Førsteamanuensis Ellen Katrine Nyhus ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag ved Høgskolen i Agder sier at det å gi julegaver handler om å pleie relasjoner, og at gavene gjerne blir dyrere og flottere til dem som står en aller nærmest.- Når julehandelen tar helt av, kan kanskje folks behov for å gjengjelde gaver være en medvirkende årsak. Det er lite som er så ubehagelig som å få en gave fra en person en selv ikke har gitt noe til, sier Ellen Katrine Nyhus.Noen økonomer mener at julegaver påfører samfunnet et effektiviseringstap. Ved å se på forskjellen på hva mottakerne selv ville ha betalt for gavene og hvor mye de faktisk kostet, konkluderte økonomen Joel Waldfogel i tidsskriftet American Economic Review at julegaveutvekslingen i 1992 kostet det amerikanske samfunnet 38 milliarder kroner. Ikke pengegaver

I likhet med de fleste Fædrelandsvennen i går traff på julehandel, gir Lillian Lie helst ikke penger i gave. Det mener hun blir for upersonlig, men har noen år gjort unntak for barna.- Før kunne jeg bruk flere uker på å pønske ut hva den enkelte skulle få i gaver. Det orker jeg ikke lenger, sier den 42 år gamle kristiansandskvinnen.Økonomen Agnar Sandmo ved Norges Handelshøyskole skapte storm da han ironisk i et arbeidsnotat argumenterte for at pengegaver ville øke velferden fordi dette ville øke mottakernes valgfrihet for hva hun eller han ville kjøpe.I England skrev Carole Burgoyne og David Routh på begynnelsen av 90-tallet er artikkel om bruk av pengegaver. De kom fram til at rene pengegaver kan tolkes som mangel på omtanke, men likevel kan aksepteres når giveren enten er eldre, har høyere status enn mottakeren eller kommer fra foreldre, besteforeldre, tanter og onkler.