MANDAL: — Men jeg kommer ikke før jeg har hørt morgenandakten i radio, sier Torbjørn Tørressen (79) fra Ulvegjelet i Mandal.I den ombygde stallen på Årkjær har det nyeste prosjektet deres begynt å ta form; restaureringen av en 22 fots plattgatter fra 1936.- Før vi begynner arbeidet, får jeg referatet fra andakten. Deretter må vi snakke om hva vi har opplevd den siste uken og siste nytt på byen. Så tar vi fatt på arbeidet. Torbjørn er fagmann, jeg bare utfører arbeidet, smiler Rolf over arbeidsbordet. Over kaffe og vafler på et arbeidsbord som bugner av papirer, tegninger og blyanter, diskuterer de to mest båt, men også siste nytt om venner, kjente og ukjente. Rolf arbeidet ved Mandal Stål i 43 år, og er glad for at han gikk av med flagget til topps fem år før bedriften gikk inn. Torbjørn er gammel trebåtbygger, og jobbetblant annet for Rostrup Båtbyggeri i 15 år, deretter på Motorfabrikken i 25 år.Torbjørn humrer bak kaffekoppen og legger til at han tror han har kjent Rolf gjennom hele livet. Tidligere, kanskje for 15 år siden, satt de sammen i bystyret. Torbjørn i en periode for KrF, mens Rolf satt i en periode for Høyre. Med plattgatteren i bakgrunnen, og med varmen fra peisen i hjørnet som luner like mye som humoren til de to, sier Torbjørn at det verste med å komme hit, er at magen blir større. Rolfs kone, Kristi, sørger nemlig for at de to herrene har både mat og kaffe på bordet under arbeidsøktene.Plattgatteren fra 1936 er det fjerde båtprosjektet til de to. Tidligere har de restaurert to Smith-sjekter, der den ene ifølge duoen var ganske fin, mens den andre var i heller dårlig stand.- Vi restaurerer ikke for å selge, men fordi vi synes det er gøy. Til nå har vi beholdt båtene, men jeg innser at vi må kvitte oss med noen av båtene snart. Vi har åtte båter nå, medgir Rolf.Plattgatteren fikk de tak i ved å avertere i avisen etter restaureringsobjekter. Den er trolig den eneste i sitt slag, og de tror den ble bygd på Tregde. Da de kjøpte trebåten, stod den på Harkmark.- Jeg og Torbjørn dro ut for å se på båten. Torbjørn pleier aldri å si noe når han vurderer båter, men viser heller tegn for å uttrykke hva han mener. Plattgatteren fikk tommelen ned av Torbjørn, ler Rolf.Men Rolf falt for båten «fordi den var et klenodium», og fikk overtalt Torbjørn til å kjøpe den.Det var i sommer, og nå, over et halvt år etter, er mye av arbeidet gjort. Men ikke så mye at de tør si at tresjekta kommer på vann til sommeren.- Rolf gjør en «galane» fin jobb. Han utfører jobben, mens jeg sitter og forteller hva han skal gjøre. Jeg peker og instruerer, han spør og jobber, smiler Torbjørn. Etter å ha fått Torbjørns velsignelse, har Rolf fått lov til å montere en 110 hester B20 Volvo Penta. I 1954 ble den opprinnelige motoren skiftet ut med en 8-11 Marna, men de to antar at den opprinnelige motoren var noe større.Nå er det dørken og vindskjermene som står for tur. De mener begge at det er nå det morsomme arbeidet begynner.- Nå skal vi ta fatt på alle de synlige tingene ved båten, slik at vi ser fremgang. Vi har skrapt og oljet, og anser skroget som ferdig, selv om vi mangler overbygget, sier Rolf.Kona Kristi åpner døren på gløtt, og en blendende solstrime kommer inn. Familiehunden Bamse smyger seg inn gjennom dørsprekken, logrer med halen og vil ha vafler.Mens Rolf deler ut en vaffel må han innrømme at tirsdagen, det er en dag han gleder seg til gjennom hele uken.- Torbjørn er godt orientert ettersom han deltar på frokostklubber og ofte stikker innom båtbygger John Walvick for en prat. Vi har mye som skal oppdateres når vi treffes, sier Rolf.Kristi bryter inn og mener at hadde det ikke vært for Torbjørns rettledninger, hadde ikke båten kommet på vann.- Båt er en interesse for oss, bare, sier Torbjørn.- Å jobbe med båter gir en god følelse. Det er akkurat som om jeg kan snakke med båten, supplerer Rolf.- Det er sjel i båter. Ingen båter er helt like, konkluderer Torbjørn på den andre siden av bordet. I utgangspunktet var visst plattgatteren «sabla miserabel». Ingen av dem legger skjul på at plattgatteren er det største prosjektet de noensinne har hatt på hobbybasis. - Hele overbygget var pill råttent. Vi har brukt mange timer på å sette den i stand, sier Rolf.- Men så lenge det er plass i elva, kvitter vi oss ikke med en eneste båt, bestemmer Torbjørn. Kristi utdyper lidenskapen: En periode kom Rolf kun inn for å sove eller spise før han måtte ut til båten igjen.Rolf mener Torbjørn er skyld i at han er blitt båtinteressert. - Det er Torbjørn som har vist meg hobbyen og lært meg å like den. Han kan så mye om alt mulig om båter, han er unik, mener Rolf.Torbjørn, på sin side, kvitterer med å fortelle at når noen gjør en så god og nøyaktig jobb som Rolf er det en fryd. - Stort sett sier jeg til Rolf at han er god. Han jobber så mye bedre av det, gliser Torbjørn mot båtkameraten.Om de to har andre hobbyer?- Tja, vi er jo begge gift. Og vi spaserer begge hver eneste dag, kan Torbjørn fortelle.Kristi synes det er godt at de to har blitt pensjonister. Før hadde de ikke tid til å dyrke hobbyene sine.- Dette blir nesten som veteranbiler, bare veteranbåter, sier Torbjørn.På spørsmål om hva plattgatteren heter, om den får et jente- eller guttenavn, blir det for første gang stille rundt arbeidsbordet i den gamle ombygde stallen.Rolf drar på svaret.- Første sjekten ble døpt Kristi, den neste Tina etter datteren min. Vi har ikke bestemt ennå hva det er. Synker den når den kommer på vann, er det vel en hunn. Flyter den, må det være en hann.hanne.christine.boro@fedrelandsvennen.no