LILLESAND: Fædrelandsvennens lesere traff dem første gang som babyer, i helgemagasinet God Tid, for snart seks år siden.— Har dere sommerfugler i magen, spør frøken.- Ja, sier Julie og Johanna og de 26 andre førsteklassingene på Høvåg skole.Og så har de nistepakke i de rosa sekkene sine. Fire matpakker smurte mamma Anne Lise Skarberg klokka 06.15 i går morges. Den må tidlig på beina, som skal ha fem på skolen - storebror Lars Olav begynte i tredje - klokka 08.10.- Hva var gøyest?- Alt var like gøy, sier Joacim.Å tegne på navnelappen som skal henge på knaggen i gangen. Å synge, leke i skauen og å treffe hver sin fadder som skal passe litt på de minste i den første tiden.De gleder seg til at det blir ordentlig skole i morgen. Da skal de ta bussen klokka 07.45. De synes ikke det er noe skummelt å dra uten mor og far.- Vi går bare ned veien fra huset, og der kommer bussen, og da er det ikke så veldig langt, sier Joacim som gleder seg mest til å leke i skauen. Det blir det sikkert ei råd med, den ligger vegg i vegg med Høvåg skole.De andre syns også det er moro med skauen, men Johanna ser frem til tegning. Hun tegner alltid fine jenter.Alle fire kan skrive sine egne navn og de fleste bokstaveneJulie og Johanna har fått nytt fra topp til tå. Joggesko, skjørt, topper og ransler, alt i rosa.- Vi har fått nytt vi også, sier Haakon og Joacim, dongeribukser, sko, t-skjorter og svarte sekker. Med egen lomme til vannflaska.Stolte foreldre står langs veggene i klasserommet. Det blinker i kameraer og mobiltelefoner, det store øyeblikket skal foreviges.Firlingene har med seg både mamma Anne Lise og pappa Olav. Men pappa vil absolutt ikke ha bildet i avisen.- Det ble så mye styr sist, det var et styr å være kjendis. Da jeg en sjelden gang kunne gå på byen og ta en øl med gutta, ble jeg overfalt av damer som ville snakke om babyer og bleiemerker. Nå har folk glemt fjeset mitt, og det er like greit, sier Olav.Anne Lise har holdt skansene hjemme, og fikk ikke tilsvarende oppmerksomhet etter Fædrelandsvennens reportasje.- Hvordan har første skoledagen vært for dere?- Hektisk, som de fleste andre dager. Men hyggelig, selvfølgelig. Og vi konstaterer jo med stor glede at de klarer stadig mer på egen hånd, sier Anne Lise og Olav.- Vemodig?- Ja, det er en rar dag. Jeg kan liksom ikke begripe at de alt er blitt så store. En litt sånn milepæl-dag. Stillheten i huset blir nok rart, sier Anne Lise.- Litt rart og litt deilig?- Ja, det også.Familien har flyttet siden sist vi skrev om dem. Eneboligen på Odderhei ble håpløst for liten til den voldsomme familieforøkelsen.- Vi traff en arkitekt som tenkte i våre baner. Huset i Høvåg er skreddersydd, og kan enkelt justeres når barna blir eldre og behovene endres, sier mamma.- Og når de flytter ut, sier pappa - aner vi et glimt av drøm i blikket? - kan vi stenge av den delen av huset og leie det ut, sier pappa.De er takknemlige for at de fire små knøttene har vokst seg store og sterke. De har vært friske og syke litt om hverandre - men aldri noe alvorlig, akkurat som barn flest.- Det er det de er, sier mamma, akkurat som andre unger og andre søsken.Bare at de kom på en gang.