FORSKER: Dag Ellingsen kåserte i fjor over temaet "Hvorfor går det så galt når mor er hjemme?". Nå viser det seg at Agderforskning ikke ville gå god for likestillingsrapporten han skrev sammen med Ulla-Britt Lilleaas ved UiA. ARKIVFOTO: JAN ERIK STILAND Foto: FOTO: JAN-ERIK STILAND

Les hele rapporten her og ta debatten i bunnen av saken.

KRISTIANSAND: Det vakte nasjonal oppsikt da en forskningsrapport fra Senter for likestilling ved UiA i november konkluderte med at Sørlandet har flere konservative menn som hindrer likestilling. Denne rapporten, finansiert av Sørlandets kompetansefond og Barne— og familiedepartementet, var opprinnelig tenkt utgitt av Agderforskning.

Her er bakgrunnen: -Barnehage er medisin mot dårlige levekår

LES også: Stolt av sørlandske husmødre

– Det er riktig at jeg som øverste leder nektet å utgi rapporten. Dette er uvanlig å gjøre, men det metodiske grunnlaget i deler av rapporten var så lite og begrenset at noen av konklusjonene ikke kunne forsvares, svarer instituttsjef Anne Lene Dale ved Agderforskning på spørsmål fra Fædrelandsvennen.

Hva synes du om de faglige metodene som ligger til grunn for debatten?

Det var ekteparet Dag Ellingsen (magister i sosiologi) og Ulla-Britt Lilleaas (doktor i sosiologi og leder for senter for likestilling UiA) som produserte rapporten. De har opp gjennom årene presentert mye forskning om Sørlandet. Ellingsen jobbet inntil nylig i Agderforskning, men sluttet etter at han tapte kampen om toppsjefjobben mot nettopp Dale.

Siden Ellingsen og Dale kjempet om samme jobb, ønsker ikke Dale å gå inn i noen ytterligere debatt. Hun ønsker kun å si at hun har stor respekt for Dag Ellingsens langvarige arbeid med å påpeke sammenheng mellom manglende likestilling og holdninger, men at hun nektet å utgi rapporten ut fra rent faglige vurderinger.

– Han fikk valget mellom å rette opp rapporten eller gå til en annen utgiver. Han ville ikke rette, da ga svaret seg selv, sier Dale.

– Passet ikke

Dag Ellingsen avviser kritikken og sier han står på trygg vitenskapelig grunn:

– Dale sa allerede før hun begynte på Agderforskning at hun ville få fram mer av det positive i landsdelen. Hun bandt seg til masten da, en forsker skal ha et åpent sinn. Hun har selv aldri publisert forskning på nettet, og hun var bare en kort periode leder i Fafo. Vår rapport holder vann, etter alle vanlige retningslinjer, og vi tar hensyn til alle Dales relevante innvendinger, men den passet åpenbart ikke Dale, svarer Ellingsen.

I ettertid angrer han egentlig kun på én ting, at rapporten ikke tydeligere konkluderte i forhold til hvordan de konservative mennene må være involvert i det viktige religiøse livet på Sørlandet.

Rapporten «Det gode liv på Sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller» vakte stor debatt da den kom. Den konkluderte med at Sørlandet har flere konservative menn enn andre landsdeler. Disse mennene er mer religiøse, de tjener bedre enn andre tradisjonelle menn, de stemmer oftere KrF, de har litt slappere arbeidsmoral, er litt lykkeligere og har litt høyere utdannelse enn tradisjonelle menn i andre deler av landet. De er i mindretall, men synes å prege landsdelen, heter det i rapporten der det spørres om disse utgjør en moralsk hegemonisk maktfaktor?

Ellingsen og Lilleaas tok utgangspunkt i Norsk Monitors nasjonale undersøkelse som foregår hver annet år. Hver gang svarer 4000 nordmenn, hvorav rundt 200 sørlendinger, på en rekke spørsmål. For å få nok sørlendinger, tok ekteparet for seg fire Monitor-undersøkelser (fra 2001 til 2007). De satt igjen med 400 sørlandske menn. Når de studerte svar, fant de 109 som man kunne kalle tradisjonelle eller konservative i forhold til likestillingen mellom kjønnene. Dette gir en andel på nær 30 prosent, som er høyest i landet. Deretter analyserte man disse mennenes svar ytterligere.

Rapporten ble styrket med kvalitative intervjuer med religiøse ledere i landsdelen, samt svar fra tre fokusgrupper på rundt ti personer.

– Våre funn samsvarer dessuten med mye annet man vet om likestilling og levekår på Sørlandet, blant annet publisert av meg og andre på Agderforskning, sier Ellingsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORSKERFUNN: Thore Karlsen ved Agderforskning påpekte sammenhengen mellom barnehage og levekår på konferansen. Foto: Torstein Øen

Kritisk

– At de 109 er del av et større utvalg, gjør dette bedre. Men 109 respondenter er likevel altfor lavt til å trekke generelle konklusjoner om en gruppe i befolkningen. Jeg har ikke sett Ellingsens rapport, men en tommelfingerregel sier at du bør ha minst 1200 respondenter før du kan si noe sikkert. Dere har rett og slett en god sak her, sier Are Vegard Haug, tidligere leder for institutt for samfunnsvitenskap og ledelsesfag ved UiA.

– Jeg tror vi snakker forbi hverandre, svarer Ellingsen, og viser til politisk gallup: – Da intervjuer man 1200-1300 nasjonalt, før man går inn på de enkelte partitall. Dette er ofte grunnlag for beregninger av fylkesvise mandater. Grunnlaget for partiene fylkesvis vil da være et lavere antall respondenter enn vi hadde. Dette er helt vanlig og grei forskning, når man tar nødvendige forbehold, sier han.

LES også: Får kraftig kritikk — Trekker tilbake

Ellingsen tror Dale og Agderforskning har behov for å flytte fokus fra seg selv over til hans rapport.

– Jeg ser at Agderforskning for tiden konkluderer med at barnehagebarn gjør det bedre enn andre barn i skolen. Det er trolig helt riktig hvis man nyanserer tallene, men metodisk har AF bommet fullstendig, ifølge Frank Aarebrot. Kan de ikke heller feie for egen dør, sier Ellingsen.

Sørlandets kompetansefond finansierte rapporten om kjønnsroller. Direktør Bjørn Fjellstad sier han er kjent med at Agderforskning ikke ville utgi rapporten.

– Det er helt vanlig at forskere er uenige med hverandre. Det endrer ikke noe for oss som finansieringskilde, sier han.

Ta debatten her