ULVØYSUND: Verken Redningsselskapet, Kystverket eller Magnus Stangeland og mannskapet på yachten «Laika» vil påta seg ansvaret for redningsaksjonen, som førte til at den 80 fots store yachten Laika ble dratt av skjæret og rett inn i seilbåten S/Y Killingø.
Tilbake sitter Trond Tommelstad med en ødelagt seilbåt, som var et prosjekt han påbegynte i studietiden på 70-tallet; en seilbåt han selv har bygget i ferrosement.
– Jeg har brukt mange, mange år på den. Den var nesten ferdig, sier Tommelstad.
– Jeg har spurt alle veier, men får ikke vite hvem som er ansvarlig for redningsoperasjonen. Magnus Stangeland sa til meg at han skulle ta ansvaret for skadene. Men hvem er ansvarlige for redningsoperasjonen? Noen må ha hatt det ansvaret. Det kan ikke delegeres vekk, sier Tommelstad.
Saken fortsetter under bildet
Omforent enighet
– Jeg hadde ikke ansvaret for redningsoperasjonen, sier Magnus Stangeland til fvn.no
– Det var omforent enighet om redningsplanen mellom Redningsselskapet, tråleren som bisto, og oss på Laika, sier Stangeland.
– Det var redningsskøyta som ga klarsignal til å trekke Laika av, sier Stangeland, som også klandrer Redningsselskapet for at det ikke ble lagt en sikkerhetsline fra yachtens baug til den andre redningsskøyta som lå ledig ved siden av. Dette tauet kunne holdt yachten tilbake da den ble trukket av skjæret, og dermed hindret kollisjonen med seilbåten S/Y «Killingø».
– Vi hadde lagt klar et tau i baugen som avtalt. Det kan vi dokumentere, sier Stangeland.
Laikas plan
Redningsskøyta «Inge Steensland» fra Arendal har en annen versjon:
– Det var fartøyets eier som kom med redningsplanen. Da Kystverket sa det ikke var fare for forurensing, var det fartøyets eier som overtok ansvaret. Og det endelige klarsignalet ble gitt fra Laika, sier Magnar Opdal som er kaptein på redningsskøyta «Inge Steensland».
Saken fortsetter under bildet
Motoren
Kaptein Magnar Opdal sier yachten Laika skulle bruke egne motorer da den ble trukket av skjæret.
– Vi undersøkte Laika med dykker. Det var ingen ytre skader. For å bremse båten skulle den ha motorene i gang. Da jeg fikk beskjed om å trekke den av, oppfattet jeg det som han var klar. Hvorfor de ikke hadde motoren på, vet jeg ikke, sier Magnar Opdal.
– Så Laika skulle bruke egen motorkraft?
– Ja, her kunne vi bruke maskinkrafta til å holde igjen, sier Opdal.
– Men vi burde hatt en tamp foran i tillegg, det var greia, sier han.
Magnus Stangeland sier motorene var på.
– Motorene ble startet de. Men da vi så at båten gikk akterover, så var det fullt av tau, vaiere og tamper. Vi kunne ikke starte sånn som det så ut der. Da hadde vi tatt både tau og vaiere. Derfor ble ikke motoren koblet inn. Det skulle vært en båt i baugen som holdt sikkerhetslina til oss. Det var planen vi fikk oss forelagt, sier Stangeland.
Skrekken
I Ulvøysund ble Trond Tommelstad hjelpeløst vitne til den 80 fots store yachten smelle inn i seilbåten.
– De kunne ha bedt meg flyttet den. De skulle ha brukt sikkerhetsline i baugen, og de skulle ha brukt motorene. Hvordan kunne det gå så galt, spør han.
På sin faste plass i hjemmehavnen ligger S/Y Killingø med sitt banesår i siden. Båten som ble bygd i ferrosement (høyarmert sement) er som lagd for de store verdenshav.
– Ikke kan den ruste og ikke kan den ta fyr eller brenne opp, slik som andre seilbåter. Derfor er den trygg på havet. Men hadde det for eksempel vært en vanlig stålbåt, hadde den bare fått en bulk i siden som kunne vært reparert. Med et skrog av ferrosement, er det nesten umulig å si hvor omfattende skadene er og hvor svekket skroget er. Skrekken er at de sender en murer med ei bøtte sement for å tette skaden, sier Trond Tommelstad.
Men først må han finne ut hvem som hadde ansvaret for redningsoperasjonen.