KRISTIANSAND: Heller ikke Agder slipper unna eldrebølgen som vil skylle over Norge når de store etterkrigskullene nå begynner å bli gamle.

Se grafikk ved å trykke på pilen til høyre ved bildet over.

I begynnelsen av oktober leverer en gruppe ledet av overlege Pål Friis sine forslag til hvordan Sørlandet sykehus skal takle den store pasienteksplosjonen i årene som kommer.

Den store økningen i mange skrøpelige eldre vil være en av de største utfordringene for sykehuset.

Økning på 60 prosent

Basert på prognoser fra Statistisk sentralbyrå er de kommet fram til at antall eldre i Agder over 65 år vil stige til over 68.000 personer fram til 2030. Antallet er på størrelse med innbyggertallet i en by som Tromsø, og betyr en økning på 60 prosent fra i dag.

— Endringen i aldersammensetningen i befolkningen er verdenshistorisk og dramatisk, sier Pål Friis.

Utvalget trekker fram flere forhold for å forklare eldrebølgen:

  • Bortfall av tidlig død

  • Økt overlevelse hos de eldste

  • Fortsatt jevnt økende levealder

  • De store årskull blir gamle

Eldrebølge i to faser

I 1935 ble det født 40.000 barn her i landet. 1946-kullet var på 71.000. Nå blir mange av disse sykehuspasienter.

— Alder og sykdom henger tett sammen. Sykehusbehandling av alle de store folkesykdommene, som hjerte og kar, lungesykdom og kreft er i hovedsak, etter at vi fyller 65 år sier Pål Friis.

Overlegen deler bølgen av eldre pasienter i Agder inn i to faser:

Fram til 2020 vil det være en økning på rundt 37 prosent av de yngre eldre, i alderen fra 65 til 74 år Mange flere mennesker vil måtte ha sykehusbehandling, men behandlingen skiller seg ikke fra den hos yngre pasienter.

Den virkelige belastningen på helsevesenet er fra 2020 og ti år fremover. Da vil antallet eldre i aldersgruppen 75 til 84 år øke med rundt 52 prosent.

— Fra 2020 får vi en kraftig økning av veldig mange skrøpelige eldre, som er en mye større utfordring for sykehuset. De har ofte flere sammensatte sykdommer, er kronisk syke og lider av funksjonssvikt som demens, sier Friis.

Han mener det er langt vanskeligere å få samme gode behandlingsresultat hos denne gruppen, men riktig behandlet har de også stor nytte av sykehusbehandling.

- Unødvendig med større sykehus

De største avdelingene, medisinsk, kirurgisk og ortopedisk, får den største belastningen.

Utvalget til Friis peker på at økningen i eldre pasienter fram til 2020 tilsvarer 50 nye senger ved Sørlandet sykehus sine avdelinger i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord.

Til sammenlikning er det i dag 68 senger ved medisinsk avdeling i Kristiansand, den største somatiske avdelingen i Sørlandet sykehus.

Pål Friis mener likevel det er unødvendig å bygge større sykehus på grunn av eldrebølgen fram til 2020. — Endringene videre fram til 2030 er betydelige. De tilsvarer 110 nye sykehussenger. Men det er langt fram, sier han.

Krevere flere behandlere

Ny teknologi og innføring av rasjonaliseringstiltak, som kikkehullskirurgi og dagkirurgi på flere områder, vil fortsatt gi store gevinster fremover.

— Ser vi tilbake, har sykehuset gjennom årene tilpasset seg vel så store økninger i pasientstrømmen og har faktisk redusert sengetallet . Men det kreves flere behandlere og moderne utstyr, sier overlegen.

— Men eldrebølgen vil likevel koste Sørlandet sykehus mye penger?

— Hvis ikke sykehus og kommuner endrer dagens praksis, vil dette koste kolossalt. Men omstillingsmulighetene i helsevesenet er kanskje større enn i noen annen samfunnssektor. Men en må lage organisasjoner som klarer å fornye seg, sier Pål Friis.

Utvalget har ikke tallfestet antall leger, kirurger og sykepleiere som trengs i årene som kommer.

I 2030 anslås det at Sørlandet sykehus vil bli belastet med 50.000 nye legekonsultasjoner og 11.000 nye liggedøgn for pasienter som ikke kan reise hjem etter endt behandling.

Må ta vanskelige valg

Med en stor andel eldre pasienter må Sørlandet sykehus ta flere vanskelige avgjørelser.

— En 60-åring med tykktarmskreft har selvsagt kjempegevinst av å bli behandlet. Hvis du er 80 år, syk og skrøpelig, er det ikke sikkert at du er tjent med den samme tykktarmsoperasjonen. Samme behandling kan ta livet av en 80-åring, sier overlege Pål Friis.

— Det betyr ikke at den gamle ikke skal ha behandling. Men behandlingen bør være annerledes og tilpasset, legger han til.

Pål Friis mener også den enkelte eldre pasient må forberedes på å tenke gjennom ballansen mellom nytte og skade i forbindelse med behandling.

— Etter norsk helselovgivning er det pasienten selv som har det avgjørende ord. Flere bør tenke gjennom hva som er ens egne ønsker om behandling mot livets slutt. Innenfor de valgmuligheter som fins, skal legen legge avgjørende vekt på hva pasienten selv ønsker, sier overlegen.