KRISTIANSAND: — Jeg bestemte meg for å si ja til alt. Da jeg fikk en jobbannonse videresendt fra min fetter, måtte jeg søke. Jeg var på intervju i vår, og fikk jobben, sier Atle Aasen.
Jobben han snakker om
ligger i Antarktis, i underkant av 15.000 kilometer unna hjembyen. Der skal rørleggeren sammen med fem andre, en mekaniker, en elektriker, en kokk, en lege og en datakyndig, drifte forskningsstasjonen Troll over vinteren.
Åtte måneder aleine
— Det blir et eventyr. Vannvittig gøy. Det blir også en stor utfordring for meg personlig. Vi har tilgang til internett og telefon, men vi treffer ingen andre mennesker på åtte måneder, forteller 27-åringen. Nå jobber han som anleggsrørlegger for Repstad på Vågsbygdveien. Fra november og i ett år fremover skal han være driftstekniker i Antarktis.
Nå er det vår, og gjennom sommeren vil det være rundt 60 mennesker stasjonert på Troll som vil drive med forskning og miljøovervåkning. Når vinteren kommer sitter seks personer igjen. Da er det avgjørende at de kommer overens.
Personligheten
— Det faglige er selvfølgelig viktig, men hvordan de fungerer sammen, helt alene er vel så viktig. Vi må finne personligheter som passer sammen, og der gjorde Atle et godt inntrykk, forklarer Ken Pedersen på telefon fra Tromsø. Operasjonslederen fra Norsk Polarinstitutt har vært med i utvelgelsen av overvintringsteamet.
— Han er sørlending. Omgjengelig og ydmyk. Det er viktig å tolerere at ikke alle tenker som deg selv, sier Pedersen.
Mammas savn
Sørlandsvinter og slaps blir byttet bort med ned mot 60 effektive minusgrader og orkaner. Rørene på Vågsbygdveien blir byttet ut med varmeanlegg, vann og avløpsrør på brakkeriggen i Antarktis. Han får en ny familie, langt borte fra foreldre og venner.
— Min mor er bekymret, og jeg skjønner det. Men de fleste sier jeg bare må kjøre på. Jeg er fri og frank, har ingen forpliktelser. Dette er en "once in a lifetime"-opplevelse, sier kristiansanderen.