KRISTIANSAND: Den svært høye gjelden er kritisk for økonomien i Sørlandets største by.
— Det som redder oss er på mange måter det lave rentenivået. Det er avgjørende for at vi ikke har større problemer, sier økonomisjef Terje Fjellvang til Fædrelandsvennen.
De siste årene har Kristiansand tatt opp store beløp i lån. Netto lånegjeld i 2011 var 6,2 milliarder kroner når en tar med kommunale foretak og andeler av interkommunale selskaper. En økning på hele 73 prosent fra 2008. ## Rustet opp skolebygg
Pengene er brukt på en rekke nybygg. I fjor åpnet den foreløpig siste storstua: ishallen Idda Arena.
Men økonomisjefen minner om at det er brukt mye penger på lovpålagte oppgaver: Kristiansand kommune har opprustet de fleste av sine skolebygg.
— Mange kommuner har nok betydelig større investeringsoppgaver foran seg når det gjelder skolebygg enn det vi har. Når en vurderer gjeldssituasjonen er det derfor også viktig å se på hva en har fått igjen i form av spesielt bygningsmasse, sier Terje Fjellvang
Tilsvarer en liten skole
I 2011 betalte Kristiansand kommune 300 millioner kroner i renter og avdrag. Men hva når det uunngåelige skjer, at lånet blir dyrere? Kommunen har selv regnet på dette.
— Med vårt gjeldsnivå på over seks milliarder kroner vilen renteøkning på ett prosentpoeng bety en økning av våre årlige brutto utgifter på anslagsvis 30 millioner kroner det nærmeste året, sier regnskapssjef Arne-Henrik Lukashaugen til Fædrelandsvennen.
Det tilsvarer prisen på 30 sykehjemsplasser, 60 årsverk – eller like nesten like mye som det kostet å bygge en liten skole som Øvre Slettheia.
Vil gi en formidabel økning
La oss så regne med at renten kan øke med fem prosent om noen år. Da snakker vi om en formidabel utgiftsøkning.
— På lang sikt, altså når rentebindinger har løpt ut, vil fem prosent høyere rentenivå bety at bruttorentene våre vi øke med rundt 300 millioner kroner hvert år, sier regnskapssjef Lukashaugen.
Han legger til at et så høyt rentenivå neppe er realistisk i de nærmeste årene, og at nettovirkningen vil bli langt mindre. Mye av rentene kompenseres gjennom blant annet kommunale avgifter, tilskuddsordninger fra staten, og renter på innskudd som også vil øke.
I dag har rundt halvparten av gjelden rentebinding. Det er ikke aktuelt å binde mer.
Har satt gjeldstak
Fylkesmannen i Vest-Agder følger nå Kristiansand med argusøyne.
— Vi er bekymret for Kristiansands høye lånegjeld. Kommunen må bruke en ganske stor andel av sine inntekter til å betjene denne lånegjelden, og de pengene kunne de jo ha brukt til tjenester som skole og pleie- og omsorg, sier Lene Holtskog, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder.
Kristiansand-politikerne har nå satt et netto gjeldstak på 5,3 milliarder kroner ved utgangen av 2013. Med i dette er én milliard kroner i lån til byggingen av Rådhuskvartalet og Aquarama.
— Jeg mister ikke nattesøvnen av den høye gjelden. Men det er bedre å være føre var, og det er derfor vi har satt dette taket på gjelden slik at vi sikrer den økonomiske handlefriheten, sier Kristiansand-ordfører Arvid Grundekjøn (H) til Fædrelandsvennen.Lånebegrensningen omfatter riktignok bare bykassa. Gjelden til kommunale foretak og interkommunale selskaper holdes utenom.
Kristiansand havn, Kristiansand boligselskap og Kristiansand parkeringsselskap hadde alene en gjeld på drøyt 1,1 milliard kroner i 2011. ## - Må bedre balansen
— Fylkesmannen mener Kristiansand bør ha en bedre balanse mellom løpende inntekter og utgifter. Over tid bør denne være på minst tre prosent, sier Lene Holtskog, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder.
I 2012 melder Kristiansand at de skal komme ut med 80 millioner kroner i pluss. Dette er en god del bedre enn forventet, men under kommunens egen målsetning som er et netto driftsresultat på 100 millioner kroner, eller to prosent.
Holtskog er spesielt opptatt av momskompensasjonen som Kristiansand har storeinntekter fra. Fra 2014 forsvinner ordningen helt.
— Hvis en trekker fra momskompensasjonen som utgjør om lag halvparten, vil det si et resultat for 2012 på 40 millioner kroner, eller i underkant av én prosent sier Holtskog.
Økonomisjef Terje Fjellvang er enig i at det er små marginer i Kristiansand.
— Men det skyldes at bystyret har valgt å ha et høyt investeringsnivå for åsikre god bygningsmessig kvalitet i skoler, barnehager og sykehjem. Vi har selvsagt tatt hensyn til endringene i momskompensasjonsordningen som har medført en innstramming for kommunene, sier Fjellvang.
Han sier planlagt reduksjon i gjeldsnivå fra og med 2014 vil sikre større økonomisk handlefrihet i 2015-16 og et netto driftsresultat som i alle fall nærmer seg anbefalingene fra statlig hold.