BIRKENES: Rådmannen i Birkenes, Gro Anita Trøan, la i dag fram forslag til budsjett for 2012 og økonomiplan for 2012 til 2015. I innledningen bruker hun ord som «stramt» og «høyrisiko» om forslaget, som i neste ledd skal diskuteres i partigruppene.
Endringer i skolen
– Dette budsjettet blir tøft for alle. De største strukturelle endringene er i skolen, men her ligger også det største potensialet for strukturelle endringer, sier Trøan til fvn.no.Innbakt i dette ligger forslaget om å flytte ungdomstrinnet fra Engesland skole til Birkeland skole. Ingeborg Andrea Dale, rektor ved Engesland skole, er skeptisk.
– Det første jeg tenker på er de lange avstandene. Det vil gå veldig mye tid hvis elevene skal bli fraktet fra Engesland til Birkeland hver dag. Det er tre mil en vei, og i tillegg får mange elever halvannen mil i tillegg.
Hun tror også at det faglige miljøet ved Engesland skole vil bli begrenset, om forslaget blir vedtatt.
– Det vil bli færre voksne og mindre mangfold. Til høsten får vi 26 elever på ungdomstrinnet, ungdomsskolen har aldri vært så stor som nå. Jeg håper på elevenes vegne at de ikke må bytte skole.
Verre alternativer
Rådmannen svarer at forslaget er et ledd i å kunne beholde skolene i bygda. Hun mener forslaget vil ha stor effekt, uten å gå ut over kvaliteten.
– Skolestrukturen har store kostnader per i dag, og forslaget er en måte vi kan beholde skoler ute i bygdene på. Dette er ikke noe vi har utredet i lang tid. Den fasen kommer om kommunestyret velger å gjøre dette. Om de velger å ikke gjøre det, må vi finne alternative tiltak, og da har vi sett at det kan gå ut over kvaliteten.
– Hva slags alternativer er det snakk om?
– Tradisjonelt har det blitt tatt i bruk ostehøvel, og kuttet generelt uten å kutte aktivitet. Alternativet er jo å kutte stillinger.
Trøan forteller at de også vil vurdere å flytte mellomtrinnet på Herefoss til Birkeland. Dette må vurderes mer, og er ikke lagt inn i budsjettforslaget.
– En sånn type endringer er alltid utfordrende. Vi må hele tiden passe på å levere forsvarlige tjenester og å håndtere medarbeiderne forsvarlig. Fagmiljøet kan styrkes et annet sted enn på ungdomstrinnet, dette kan ses på mange måter. Hele tanken bak dette er å beholde skolestrukturen slik den er i dag. Mange andre kommuner legger ned småskolene. Vi har et klart mål om at det ikke skal være et alternativ, sier Trøan.
Bedre og billigere
Du nevner ordene «bedre og billigere» sammen flere ganger i budsjettforslaget. Hvor realistisk er det at flere tjenester klarer å bli begge deler?
– Det kommer helt an på hvordan vi tenker på lang sikt og i kommunen som helhet. Vi vil løse utfordringer sammen. Da vil det åpne seg flere muligheter, enn om vi ser på enkeltenheter. Det skal være mulig å få til hvis vi jobber systematisk med forbedring.
Hvilke områder har blitt positivt lagt vekt på i budsjettet?
– Vi har prioritert å sikre den utviklende delen, for å ha mulighet til å forbedre oss. Utover det har vi prioritert å være realistiske. Vi har planlagt 20 nye barnehageplasser, men spørsmålet er om det blir sånn. Det er jo opp til foreldrene.
Eiendomsskatt
Selv med et stramt budsjett, foreslår ikke rådmannen eiendomsskatt i første omgang. Men hun utelukker ikke at den kan komme.
– Det er jo helt klart et alternativ, som en sikker og varig inntekt. Kanskje reduserer vi kostnadene for sent til å kunne unngå eiendomsskatten. Jeg avskriver ikke eiendomsskatt, det kommer helt an på hva som skjer i utviklingen. Det er mye risiko i tallene som ligger i budsjettet, det blir stramt.
En av risikofaktorene er utbyttet fra Agder Energi. Få dager før budsjettforslaget skulle legges fram, mottok kommunen et brev hvor Agder Energi varslet om «et gap mellom eierens uttrykte forventning og selskapets resultatprognose for inneværende år». Kommunene inntekter kan dermed bli på 5,5 millioner i stedet for på 10 millioner.
– Hvis det lave nivået for utbyttet fra Agder Energi blir varig, må jeg som rådmann foreslå eiendomsskatt for hele kommunen. Det er det ingen tvil om, sier Trøan.