— Dette unike sverdet er enda et eksempel på at Setesdal ikke har vært den avsidesliggende dalen, slik som mytene vil ha det til, sier konservator ved Setesdalsmuseet, Leonhard Jansen, til Fædrelandsvennen.

Pulsen slo noe raskere i 2011 på jordene på Langeid da Jone Kile-Vesik og utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn (bak) oppdaget at det var et 1000 år gammelt sverd de fant utenfor graven til den mektige vikingen. Foto: Josefine K. Sandvik, Kulturhistorisk museum, UiO

Han tror utstrakt produksjon av jern gjorde hele Setesdal til storeksportør av dette, med påfølgende handelssamkvem langt utover det vi kjenner til i dag. Men dette må det forskes mer på, sier han.— Det var ikke så mye som skulle tilsi spennende funn da vi gikk og befarte riksveitraseen på Langeid før de arkeologiske undersøkelsene, sier Jansen.

Men da arkeologene begynte å avdekke matjorden, dukket det opp litt av hvert. Blant kokegroper og pelehull, fant de en stor gravplass med 20 graver.

En av dem var større enn de andre. Den hadde også pelehull i hjørnene, som om det hadde vært et minnesmerke over en person, mektigere enn de andre. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn, bortsett fra noen sølvmynter fra perioden 978-1016, i graven. Men utenfor graven var det noe - ei krigsøks og et sverd.

Hvem eide sverdet?

— Da vi skjønte at det var et sverd, steg pulsen, sier utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn til det britiske fagtidsskriftet Heritage Daily.

Både dette og avisen Daily Mail har nå store oppslag om funnet av vikingsverdet på Langeid.

Her på Langeid i veitraseen nedenfor konservator og historiker Leonhard Jansen fra Setesdalsmuseet ble det mystiske 1000 år gamle vikingsverdet funnet. Det er takket være de pålagte arkeologiske undersøkelsene i forbindelse med utbyggingen av riksvei 9 at det sjeldne funnet ble gjort. Foto: Johs. Bjørkeli

Både sverdet, myntene og krigsøksen pekte mot de britiske øyer.— Et slikt sverd må ha tilhørt en velstående person. Det var 94 centimeter langt og handtaket var dekorert med sølvtråder og gull, sier Jansen.

Dekoren på sverdet består av sirkler, et kors og latinske bokstaver. Foreløpig har ikke forskere klart å tyde disse.

Funnet av vikingsverdet på Langeid i Bygland i 2011 vekker internasjonal oppsikt. Her er det Jone Kile-Vesik ved Kulturhistorisk museum som forsiktig pensler vekk jorda som beskyttet sverdet på reisen til arkeologilaboratoriet i Oslo. Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum, UiO

— Det kan godt tenkes at sverdet har tilhørt en av kong Knut den mektiges håndplukkede menn som var med da danskekongen hærtok England i 1013-1014, sier Jansen. Dateringen av sverd, mynter og stolpehull er sammenfallende i tid. Dessuten er det kjent fra før at setesdøler var med og sloss på Knut den mektiges side. Runesteinen på Evje, reist av Arnstein til minne om sønnen Bjor som falt i krigen mot England i 1013-1014, viser dette.Knut den mektige var konge av Danmark fra 1018 til 1035, konge av England fra 1016 til 1035 og konge av Norge fra 1028 til 1035. ## Hedensk og kristen mix

På steinen så vel som på sverdet er det kristen symbolikk, blandet med eldgamle symboler.

— Dette er interessant å se i en tid da kristendommen var i ferd med å vinne over gamle hedenske skikker, sier Jansen.

Han mener det kan være årsaken til at krigsøksen og sverdet ble lagt utenfor selve graven. De nye, kristne tankene som oppsto på den tiden var kanskje ikke forenelige med å legge våpen i kristenmanns grav. Da kristendommen overtok, ebbet også det vi kaller vikingtiden ut.

Vikingsverdet fra Langeid er 94 centimeter langt og dekorert med gull og sølv og mystiske tegn og symboler. Foto: Ellen C. Holthe, Kulturhistorisk museum, UiO

Flere mektige bønder og funn?

— Det er grunn til å tro at det er bodd flere mektige bønder i Setesdal på denne tiden. I Valle er det gjort funn av frankiske spydspisser, en fortinnet bronsedåse fra 700-tallet, et irsk forgylt beslag fra 800-tallet og mer. Vi kan også lese om mektige Hårek frå Sæter, Valle, i Orkenøyene saga, sier konservator Jansen.

— Det er ikke foretatt systematiske utgravinger i øvre Setesdal, bortsett fra jernvinneanlegg og kolgroper på Hovden. Det er først nå i forbindelse med utbyggingen av riksvei 9 og grøftegraving på Bjørgum at det har vært foretatt systematiske undersøkelser. Tenk å få undersøkt området på Bjørgum og rundt Valle kyrkje også, sier Leonhard Jansen.