— Det er viktig for beredskapen at befolkningen er kjent med ulike scenarioer som kan inntreffe. I risiko- og sårbarhetsanalysene for Aust- og Vest-Agder (ROS) er det skissert en rekke mulige hendelser, men vi må også være forberedt på at noe helt uventet rammer oss, sier fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen hos fylkesmannen i Aust-Agder.

Kristiansandskonferansen samlet tirsdag 190 deltakere fra 19 kommuner. I tillegg til nødetater, Sivilforsvaret og offentlige etater deltok bedrifter og frivillige organisasjoner som Røde Kors Hjelpekorps på det som betegnes som en møteplass for samfunnssikkerhet på Sørlandet.

Flom og strømstans

Hendelsene som er nevnt spesielt i ROS Agder er flom, stormflo, skred, akutte værfohold og klimavariasjoner, veitrafikkulykker, jernbaneulykke, flyulykke, skipsulykke, farlig gods og forurensingsulykke på land, forurensingsulykke sjø, industriulykke, langvarig strømsvikt, tele- og datasvikt, brann i institusjon, skogbrann, brann i trehusbebyggelse, atomulykke og radioaktiv stråling, radonfare og elektromagnetisk stråling, elektromagnetisk felt, dambrudd, utbrudd av epidemier og pandemier, dyresykdommer, plantesykdommer og alvorlig hendelser på offentlig sted. I tillegg kommer den ukjente hendelsen.

Fylkesmann Ann-Kristin Olsen trekker fram oversvømmelsen ved Sørlandet sykehus som et eksempel på en uventet hendelse. Sykehuset var da i ferd med å forberede seg på å ta imot ebola-pasienter.

For tredje gang inviterte Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, fylkesmannen i Vest-Agder og Kristiansand kommune til beredskapskonferanse i Kilden teater og konserthus. Foto: Reidar Kollstad

— Vi må være forberedt på at ekstremvær framover kan ramme landsdelen hardt. I januar 2005 sneide orkanen Gudrun så vidt Arendal, og gjorde at 40.000 innbyggere mistet strømmen. Det samme ekstremværet gjorde at store områder sør i Sverige var uten strøm og telefon i flere uker, sier Dag Auby Hagen.

Må samarbeide bedre

— Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. Vi kan ikke forutse alle uønskede hendelser. Det er likevel viktig at det foreligger gode planer og at nødetater og andre med beredskapsansvar har øvd på å samhandle. Ved evaluering av håndtering av større ulykker og øvelser ser vi gang på gang at kommunikasjon og samhandling kunne vært bedre, sier avdelingsdirektør Per Brekke i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I media har det vært mye fokus på faren for terrorhandlinger, men Per Brekke mener det også er viktig å være godt forberedt på å håndtere naturkatastrofer og store ulykker.

— Det er flere hendelser som er lite sannsynlig, men som på den andre siden ville fått store konsekvenser. Det er 100 år siden Fredrikstad og Oslo ble rammet av et stort jordskjelv. I dag ville et tilsvarende skjelv rammet oss hardt. Et cyberangrep mot Telenors datanett er kanskje ikke sannsynlig, men ville bety full stans i all bil-, tog- og flytrafikk og gjøre det umulig for publikum å komme i kontakt med nødetatene. Folk ville ikke fått livsviktig behandling, sier Per Brekke.