Drømmen hadde vært å studere ved University of Cambridge og bevise Riemannhypotesen.
I mai fullførte åttendeklassingen Aleksander Leraand (14) sine avsluttende eksamener i realfagsmatematikk ved videregående skole. Matematikktalentet kan bli historiens yngste som tar emner ved Universitetet i Agder (UiA).
Aleksander går i 8. klasse på Grim skole. Han har allerede fullført alle matematikkeksamener for videregående skole. I mai tok han eksamen i både R1 og R2. I 7. klasse tok han sin første privatisteksamen på videregående, i 1T-matematikk, med høyeste karakter som resultat. Han ble dermed den yngste i Agder-fylkene som kunne henge kompetansebeviset på veggen.
Til høsten har Aleksander søkt seg inn på «Ung-ordningen», hvor elever i VG3 følger undervisning og tar eksamen i ulike emner ved universitetet.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Over universitetsnivå
Han har allerede fått en forsmak på universitetstilværelsen gjennom Ent3r, UiAs leksetilbud for elever ved videregående skole. Der går han en gang i uka for å bryne seg på nye utfordringer og diskuterer matte med en av sine Ent3r-mentorer, Levi André Tallaksen (21). Krittet slår bestemt mot tavla, som fylles med tall og bokstaver.
— x pluss y i n-te er lik summen fra i er lik 0 til i er lik n av n over i gange x i n minus i-ende gange y i i-ende.
— Vi prøver å bevise en formel. Den heter binomialsetningen. Jeg har løst den en gang før, men prøver å finne ut hvordan jeg gjorde det, ler Levi.
Han er landets yngste professor og jobber 15 timer i døgnet
Aleksander følger spent med, mens mentoren veileder han gjennom prosessen.
— Jeg liker å regne med beviser. Når en læresetning er bevist, er den alltid sann, forklarer tenåringen.
— Hvor høyt opp på universitetsnivå tilhører matematikken dere regner?
— Mener du det vi selv skjønner? spør Aleksander smilende.
— Vi snakker om ting som er forbi universitetsnivå. Det skjønner vi ikke så mye av, men det er gøy å snakke om, fortsetter han.
Historiens yngste UiA-student
Studiekonsulent ved matematisk institutt for matematiske fag ved UiA, Trine Engeland, bekrefter at dersom Aleksander blir tatt opp, vil han bli tidenes yngste med studieplass ved deres universitet.
— Jeg har ikke vært borti noe lignende! Vårt krav er at R1 bestås med karakteren 6, så blir det opp til opptakskontoret å vurdere hans søknad, sier studiekonsulenten.
Nivået på matematikken ved universitetet er høyt. Elevene bryner seg på pensum som tilhører førsteåret av bachelor i ingeniør- og matematiske fag.
Aleksander ser ikke på seg selv som et geni, til tross for at han er flinkere i matematikk enn de fleste på sin alder.
— Ent3r er på en måte fotballtreningene mine. Dette er min interesse. De som er interesserte i fotball, og trener mye, blir ofte flinke i det, sier han.
— På fritiden liker jeg å se forelesninger på internett. Blant annet følger jeg forelesninger på Youtube og Khan Academy.
14-åringens foreldre har selv tatt initiativ overfor skolen for å gi sønnen tilretteleggingen han har krav på, og på egenhånd skaffet han læremidler.
De roser både barne- og ungdomsskolelærerne for at de har latt sønnen arbeide med eget pensum i timene.
— Det som kjennetegner Aleksander er hans eget ønske om å lære. Han har alltid vært flink til å tilegne seg kunnskap i matematikk på egenhånd, forteller moren, Heidi Kristin Reppen.
Tidlig interesse
Foreldrene oppdaget tidlig at sønnen var over gjennomsnittet interessert i faget.
— Allerede i fire-femårsalderen var han fascinert av tall, og synes matematikk var gøy. Han lærte hurtig, og likte å få oppgaver med vurdering i form av smilefjes, og senere karakterer ved siden av svarene, sier far, Glenn Leraand.
— Aleksander har ikke hatt behov for hjelp med matematikkleksene. Hans evne til å jobbe med bøkene alene er også en av grunnene til at han har kommet så langt.
Da Aleksander begynte med videregående pensum i 6. klasse, signaliserte hans lærer ved Hellemyr barneskole, Bente Woren, at hun ikke lenger kunne bistå eleven.
— Hans matematikkferdigheter steg langt over mine egne, sier hun.
- Som å ha Messi på laget
Aleksanders nåværende matematikklærer ved Grim ungdomsskole, Arve Stokkelien, var bekymret før han overtok klassen. Han lurte på hvordan han skulle utfordre åttendeklassingens evner.
— Han kan mer matematikk enn meg. For å kunne undervise ham i R1 og R2 måtte jeg begynt på skolebenken igjen, sier læreren, som ble lettet over å høre at 14-åringen er selvdreven.
Matematikktimene tilbringer Aleksander med sine medelever, med eget pensum foran seg. Av og til underviser han sammen med Stokkelien.
Både Stokkelien og ungdomsskoleklassen gleder seg til neste år. Da skal de nemlig delta i matematikkonkurransen «Unge Abel».
— Det blir som å delta med Messi på laget i skoleturneringen i fotball. Vi håper på seier, sier læreren henrykt.
Vil bevise Riemannhypotesen
Aleksander og Levi kom til slutt i mål med bevisutregningen. I tillegg til universitetssøknad har 14-åringen flere store mål i sikte for fremtiden.
— Drømmen hadde vært å studere ved University of Cambridge, bli professor i matematikk og bevise Riemannhypotesen. Hypotesen har vært uløst i 154 år, så det er nok en stund til jeg løser den, avslutter Aleksander.