— Som ny leder i Vest-Agder Høyre er du er tilbake i politikken etter 15 års pause. Når var du sist på Høyres landsmøte?
— Jeg tror det var i 1997. Da var jeg gruppeleder i Kristiansand bystyre.
— Hva fikk du utrettet på det møtet?- Det kan jeg ikke huske. Neppe noe som forandret verden.
- Kan du forandre verden - eventuelt Agder - i helgen?
— Politikk er seige prosesser, og man snur ikke opp ned på noe på et landsmøte. Men målet er å være med å utvikle Høyres nasjonale politikk videre, og samtidig jobbe på alle arenaer for de saker som er viktige for Sørlandet.
- Og hvilke Sørlands-saker skal profileres på Gardermoen?
— Det er behov for store investeringer innen samferdsel, og E 39 og E 18 står høyest på agendaen. Men også en tidsmessig flyplass på Kjevik er svært sentralt. Et konkret mål på samferdselssiden er at det nye veifinansieringsselskapet som staten skal etablere, lokaliseres til Kristiansand. Så må vi jobbe for at Universitetet i Agder skal finansieres som et universitet, ikke som en høyskole slik tilfellet er i dag. Videre ønsker vi et såkornfond til Sørlandet som kan investere i små og mellomstore bedrifter, og bidra til vekst. Og så jobber vi hardt for å få et fengsel til landsdelen.
- Frp har allerede gitt fagre løfter for E 18 og E 39. Er det noe mer å «mase» med da?
— Ingenting er sikkert før pengene er bevilget og gravemaskinene i gang. Selv om regjeringen, ikke bare Frp, har gitt positive signaler, så må det jobbes hardt og målbevisst i flere år fremover for å sikre at vi får skikkelige veier på Sørlandet.
- De rødgrønne lovet nytt fengsel på Agder, de blåblå vil ha ny nasjonal utredning. Vil du be dem droppe utredningen og få fengsel til landsdelen litt kvikt?
— Utredningen får gå sin gang, men konklusjonen må bli at Agder får nytt fengsel. Vi må overbevise nasjonale politikere om at det er hos oss fengselet skal bygges.
- Og det vil dere kjempe for på landsmøtet på Gardermoen?
— Så absolutt. Det er en glimrende anledning til å komme tett på både statsråder og statssekretærer, og møte dem til uformell prat i korridorene.
- Så det er i korridorene politikken formes, ikke rundt talerstolen?
— Det som skjer i korridorene er nok det viktigste, ja. Og her blir det arbeidsdeling mellom Agder-delegatene slik at vi tar opp hver våre temaer.
- Med et hederlig unntak for Tine Sundtoft, hvorfor klarer ikke Sørlandet å frembringe nasjonale politikere?
— Det er et veldig godt spørsmål som jeg har tenkt å finne svaret på. Vi setter dette høyt på dagsordenen i Vest-Agder Høyre fremover. Vi trenger å utvikle flere dyktige folk som kan bekle nasjonale posisjoner. Partiene på Sørlandet har et hovedansvar, men også media og andre aktører har et ansvar for å bygge opp de gryende talenter og skape en stemning hvor de dyktigste folkene trekkes inn i politikken. Og så må vi nok bli flinkere til å markedsføre de vi allerede har om bord mot partiene sentralt.
- Du sitter også i Høyres sentralstyre. I hvilke nasjonale saker ønsker du å markere deg?
— Utdanning, forskning, næringspolitikk og regional utvikling er områder jeg kan mest om, og engasjerer meg sterkest i. Dette er viktige saker også for landsdelen.
- Du anklaget i fjor Sørlandsutvalget for å være puslete og ukontroversielle i sine forslag til tiltak for landsdelen. Hvilke dristige og kontroversielle forslag har du selv?
— Vi trenger en kraftfull plan for å ta fatt i levekårsproblemene. Gjennom et spleiselag mellom lokale og nasjonale myndigheter burde vi utvikle en samlet tiltakspakke innen næringsutvikling, samferdsel, kultur og utdanningspolitikk, og ta nye grep gjennom Nav for å få folk i arbeid. Det har skjedd for lite politikkutvikling på Sørlandet de senere årene, og vi trenger nye felles mål for Agder.
- Hvilken sak ville du gjøvet løs på dersom du - rent teoretisk - var ordfører i Kristiansand?
— Rent teoretisk ville jeg gå praktisk til verks for å styrke innholdet i skolen. Her er det mye bra på gang, men jeg tror det fortsatt kan gjøres mye for å øke læringsutbyttet i kristiansandsskolen. En god skolepolitikk er den beste sosialpolitikken vi kan føre.
- Har du lyst til å bli ordfører i Kristiansand?
— Det skal jeg svare på hvis spørsmålet måtte komme fra nominasjonskomiteen. Helt generelt har jeg sagt at det å være ordfører i Kristiansand er en interessant posisjon for en person som er politisk interessert.
- Hvis du skulle bli det, altså ordfører i Kristiansand, hvordan ville du redusert biltrafikken?
— Uansett politisk posisjon kan man mene noe om biltrafikk, og jeg er opptatt av at den skal bli mer miljøvennlig. Byen burde satse hardt på tilrettelegging for el-biler og el-sykler. Både klimaproblemene og folks ønsker tilsier også at byen må gjøres mer urban med utvikling av flere boliger og arbeidsplasser i Kvadraturen. Feilen med Kristiansands utvikling er at det er blitt vanskeligere og vanskeligere å komme inn i Kvadraturen med bil, samtidig som det er fri flyt til Sørlandssenteret.
- Velg én enkeltsak - nasjonal eller lokal - du ville ofre noe ekstra for å løse?
— En tidsmessig flyplass med et moderne terminalbygg og skikkelige parkeringsforhold.
- Og hvor mange kommuner bør Agder-fylkene ha?
— Vet ikke, men færre. Jeg er bekymret for at Kristiansand kan komme langt ned på listen over Norges største byer hvis det skjer noe rundt andre byer, men ikke hos oss. Kristiansand trenger kanskje ikke å bli større for å levere gode tjenester til innbyggerne, men hvis noen vil slå seg sammen med oss, bør de være hjertelig velkomne. By-hierarkiet betyr noe for den nasjonale ressursfordelingen, vi så det senest nylig på samferdselsområdet. Størrelse teller.
- Gjør Høyre som Venstre ved neste stortingsvalg - stiller felles liste for Agder?
— Jeg ser ikke for meg at vi stiller felles liste før vi blir ett fylke. Men det bør vi jo bli på et tidspunkt.