Brannforskrifter som det trolig vil koste halvannen million å etterfølge, er den viktigste årsaken til at hovedbygningen bare kan brukes til lager. Til venstre uthusbygningen, til høyre murbygget som skal rives. Foto: Jostein Blokhus
- Da husflidslaget flyttet opp hit, så vi for oss at hovedbygningen skulle bli full av liv og røre, med kunstnere, atelier og lagsvirksomhet, sier Edle Gulløy Larsen, som her betrakter noe av "lagerbeholdningen." Foto: Jostein Blokhus
Rosettene i taket minner om den tiden som var. De danner en slående kontrast til våre dagers lysrør. Foto: Jostein Blokhus
Et par gamle smijernsovner er fremdeles å finne, bak en haug svarte søppelsekker. Foto: Jostein Blokhus
En gang var rommene i hovedbygningen preget av eleganse. Foto: Jostein Blokhus
Edle Gulløy Larsen kan konstatere av det er stor bredde i "lagerbeholdingen", fra komfyr til plastjuletre. Foto: Jostein Blokhus
Det er fremdeles stil over deler av bygningen, her fra trappeoppgangen. Foto: Jostein Blokhus

— Vi har så lyst til at det skal skje noe her. Det er trist at et så flott bygg bare skal stå slik. Da vi i husflidslaget flyttet hit og satte i gang med virksomhet i uthuset i 2008, så vi for oss at Gamle Møglestu skulle bli et levende sted med stor lagsvirksomhet, kunstnere og atelierer, sier Asbjørn og Edle Gulløy Larsen.

Mange kartonger

Vi vandrer fra rom til rom i den store, avlåste bygningen. Over alt er det kartonger i mengder. Haugevis av stoler står oppstablet, her er sofabunner og vindusrammer – til og med et plastjuletre. Den kinesiske dragen stammer fra musikalen om Ketil Moe og Mark Wang. Lag og foreninger i Lillesand får bruke rommene til lager. Men møter og andre aktiviteter har de fått nei til, på grunn av brannrestriksjonene.

Huset ble bygget i 1805 av Steener Steenersen, skipsreder og skipsbygger. Sammen med sin Severine residerte han i denne bygningen som fremdeles har litt av sin gamle prakt med rosetter i taket og vakre smijernsovner. Seinere ble stedet både fattighjem og husmorskole og base for voksenundervisning. Hele eiendommen er nå på kommunens hender, og hva man skal gjøre med bygget, er en vedvarende hodepine.

- Vil jobbe for god løsning

— Bystyret har bedt administrasjonen om å se på mulighetene for å regulere inn en del leiligheter på området. Dette arbeidet er i gang. Det har vært møter med fylkeskommunen og ulike aktører, og et konsulentselskap arbeider med et forslag til reguleringsplan. Denne skal opp til politisk behandling, sier ordfører Arne Thomassen.

Det store, lave murbygget fra 1950-tallet, skal rives.

— Det er i dårlig forfatning. Men tanken er å beholde både hovedhuset og uthuset bak. Så må vi se hvilke aktiviteter en kan få lagt inn i dette. Vi kan ikke ta stilling til noe mer nå, før vi har fått forslaget til reguleringsplan, trolig i april-mai. Både eldreboliger og små og store leiligheter kan være aktuelt. Men vi er spent på hvilke restriksjoner det vil komme fra fylket.

Reguleringsplan

— Hvilke tanker har dere om hovedbygget fra 1805?

— Vi har ingen tanker om det nå. Vi må se hvilke muligheter en reguleringsplan gir. Og så vil vi finne en god løsning for lag og foreninger. Husflidslaget og andre har lagt ned mye dugnad i uthuset, og så må vi se hvilke aktiviteter det er i hovedhuset.

— Det er ikke utelukket at hovedbygningen kan bli brukt til det man har drømt om, med møter og kurs og andre aktiviteter?

— Dette kan fortsatt løse seg. Vi vil absolutt jobbe for å få til en god løsning. Men vi vil ikke love noe. Salg av boliger kan gi mer alburom til å gjøre noe med hovedbygget. Jeg har mange tanker rundt dette, men jeg vil ikke foregripe noe. Vi vil også trenge dugnadsvilje skal vi få dette til. Å tilfredsstille brannkravene dreier seg nok om halvannen million, sier Thomassen.