To menn, en i femtiårene og en i sekstiårene, ble transportert til Stavanger universitetssjukehus (SUS) etter å ha fått hjertestans under lørdagens sykkelritt.
Døde søndag
Stavanger universitetssjukehus, SUS, bekrefter søndag formiddag at den ene av de to som fikk hjertestans under Nordsjørittet døde på sykehuset.
Hjertestansen skjedde ved Grødaland under rittet lørdag.
Sykehuset opplyser at de pårørende er varslet.
60-åring kritisk skadet
For den andre personen som fikk hjertestans, en 60 år gammel mann, er tilstanden kritisk, melder SUS søndag formiddag. Han er stabil, melder sykehuset ved 10.30-tiden søndag. 60-åringen fikk hjertestans ved Engelsvoll i Klepp. Begge ulykkene skjedde i det som omtales som lett terreng.
Odd B. Skjærseth, som er styreleder og rittleder i Nordsjørittet, opplyste til Aftenbladet lørdag at hendelsene skjedde i 13.30-tiden.
– Jeg kan bekrefte at vi har hatt to tilfeller av hjerte- og lungebehandling langs løypen. Begge de to er menn, og begge er sendt til SUS hvor de nå får behandling, sa Skjærseth til Aftenbladet lørdag ettermiddag.
Lørdag ettermiddag var situasjonen denne:
Stavanger universitetssjukehus, SUS opplyser i en pressemelding 16.30 at de skadde, en mann født i 1965 og en mann født i 1957, er kritisk skadet. Deres tilstand opplyses å være ustabil.
Søndag formiddag bekreftet SUS at mannen som er født i 1965, er død.
– Føler med familien
– Fryktelig trist. Vi føler veldig med familien, sier Odd B. Skjærseth til Aftenbladet søndag etter at det ble kjent at en av deltagerne i Nordsjørittet nå er død.
– Hvordan ivaretas sikkerheten for sykkelrytterne i Nordsjørittet?
– Vi har et omfattende sikkerhetsopplegg, og har bygd opp rutiner og følger hver enkelt rytter under rittet med mange poster ute i løypen, sier Skjærseth. Han påpeker at sikkerheten i Nordsjørittet er veldig godt planlagt, også på de plassene som er minst tilgjengelige.
Tverrfaglig
– For Nordsjørittet har vi bygd opp en tverrfaglig enhet som er forbedret over mange år. Vi ønsker at de som deltar i rittet skal være tryggest mulig, sier han.
– Når vi får en slik hendelse som den lørdag, setter vi stab, sier rittlederen.
Skjærseth sier at det ikke gikk mer enn fem minutter fra det kom melding om hendelsen til helsepersonell var i gang med hjerte-og lungeredning.
– Jeg er stolt over den jobben personellet utfører. De gjør en veldig god jobb, sier han.
Skjærseth sier på generelt grunnlag at trening er godt for helsen, og det å ha Nordsjørittet som treningsmål gir god helseeffekt.
Tre dødsfall
Dødsfallet er det tredje som kan knyttes til Nordsjørittets 20-årige historie.
For 15–16 år siden døde en 45-åring under rittet, sier Skjærseth.
I 2011 var det en 49 år gammel mann som døde. Han ble funnet livløs på et jorde ved Vandavatnet i Hå.
Mannen som døde etter hjertestans ved Grødaland i årets ritt er derfor den tredje rytteren som er død i rittet gjennom tidene.
Fikk tidlig hjelp
Beredskapslederen i Nordsjørittet, Rolf Bergseth, opplyser overfor Aftenbladet at rittet er utstyrt med to leger. En er plassert ved førstehjelpsposten på Hølland gård. Den andre i målområdet.
I tillegg har rittet seks ambulanser fra Norsk folkehjelp og Røde kors og en innleid fra SUS, og også firehjulinger som brukes i områder hvor ambulanser ikke kommer frem.
Begge mennene som fikk hjertestans, fikk tidlig hjelp av andre ryttere.
– Andre ryttere gjorde en kjempejobb. Denne innsatsen er vi helt avhengige av. Vi oppfordrer alle deltakere om å stoppe, hjelpe og varsle om de ser noen som har problemer, sier Bergseth.
Responstiden etter ulykken på Engelsvoll var omtrent 10 minutter.
Forsker på helseeffekt
– Ufattelig tragisk, sier Stein Ørn til Aftenbladet. Han er hjertespesialist og forsker på hva mosjonsritt betyr for helsen til deltagerne.
Stein Ørn syklet selv Nordsjørittet lørdag. Han er opptatt av at en tragisk enkelthendelse ikke må føre til at mange lar være å sykle i ritt som Nordsjørittet av frykt for at dette er farlig.
– 2 av 50.000 deltagere har fått hjertestans i Nordsjørittet siden rittet startet, så risikoen er ekstremt lav. Det er vanskelig å finne disse personene, sier Ørn.
Han mener at fysisk inaktivitet er den største utfordringen for folkehelsen, og at folk derfor ikke må slutte å være fysisk aktive.
Stein Ørn og en gruppe forskere har siden 2014 forsket på hva mosjonsritt betyr for helsen til de som deltar.
I 2014 ble det tatt blodprøver, hjertediagram (EKG) og blodtrykk av 1000 deltagere dagen før, tre timer etter gjennomført ritt og dagen etter Nordsjørittet.
Nesten bare positive effekter
– Vi ser nesten bare postive effekter ved å være med på mosjonsarrangementer som Nordsjørittet, sa Stein Ørn til Aftenbladet for ett år siden.
I dag sier han at målgruppen følges opp og skal registreres på nytt i 2019.
– Det er dokumentert at anstrengende fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde et høyt fysisk prestasjonsnivå. Økt belastning er positiv, men samtidig ønsker vi ikke negative effekter. Derfor forsker vi for å finne nye metoder til å avdekke hvilke personer som har høyere risiko for å få helseproblemer, underveis i et sykkelritt, sier han.
– Vi vet at de som har hjertesykdom har større risiko, men disse skal også drive fysisk aktivitet. Men vi trenger styringsmuligheter og finne bedre metoder til hvordan de skal trene. Og da gjelder det å finne frem til bedre måter å identifisere personer som har høyere risiko, slik at de også kan være fysisk aktive. De trenger individuell tilpasning. Vi ser på blodprøver og hjertefrekvens under trening.
Alarmklokke
– Neste fase i forskningsprosjektet vårt er nettopp å identifisere hvordan personer med høyere risiko oppfører seg under fysisk anstrengelse. Vi ønsker å utvikle en pulsklokke der en alarm utløses under belastning som en indikasjon på at personen må ta det mer med ro. Hadde vi hatt denne klokken i dag, kunne personer i risikogruppen vært med i Nordsjørittet og hatt en større grad av trygghet under rittet. Foreløpig er ikke en slik klokke tilgjengelig. Slikt tar tid å utvikle, sier Stein Ørn.