Kristiansand: – Høybråten begynte å skjelle meg ut. Han lurte på om jeg visste hva utspillene mine gjorde med partiet. Først ble jeg paff. Deretter ble jeg sint og tenkte «dette finner jeg meg ikke i». Jeg svarte tilbake at dette var en helt uakseptabel måte å håndtere medarbeidere på. Etter det var det nesten ikke kontakt mellom oss, sier Skisland.

Fædrelandsvennen har ikke lykkes i å komme i kontakt med Høybråten.

Bare ved et par anledninger i etterkant ble det utvekslet noen fraser mellom de to KrF-erne.

– Det var for å oppføre oss som dannede mennesker, sier Skisland.

Telefonepisoden fant sted et stykke ut i Skislands ordførerperiode. Bakgrunnen var at han hadde uttalt seg om KrFs profil. Han mente at partiet fort kunne bli opplevd som moralistisk.

Krasse sms-er

I 2003 ble han, som fersk politiker, valgt til ordfører i Kristiansand. I den påfølgende perioden var læringskurven bratt. Også i forhold til sin egen partileder.

– Det gikk i krasse sms-meldinger når han var uenig i noe jeg hadde uttalt. Det var flere telefonsamtaler. Kritikken mot Høybråten går på at han har et voldsomt temperament, oppfatter uenighet som illojalitet og er kontrollerende. Jeg kjenner meg igjen i den kritikken. Jeg opplevde alt dette. Jeg har jobbet med lederutvikling i 25 år. Det er mulig jeg er ekstra var på dette området, men jeg opplevde relativt fort at dette var en lederatferd som var usunn.

Gikk før talen

Hundre dager før valget i 2007 var Høybråten i Kristiansand. Da gikk Skisland fra Torvet rett før Høybråten skulle tale.

– Dagfinn Høybråtens lederstil var en sterkt medvirkende årsak til at trakk meg fra partipolitikken i KrF. Jeg falt ned på at det var umulig å være ordfører i Norges femte største by og ha et så betent forhold til partilederen, sier Skisland.

Etter at partimedlemmer ble kjent med at Skisland og Høybråten ikke var på talefot, var det en rekke mennesker som henvendte seg til Skisland.

– Blant dem som henvendte seg var det tidligere statsråder, statssekretærer og ordførerkolleger. De orket ikke ta runder med Høybråten selv. Jeg synes det beste hadde vært om de sa ifra selv. Men det er ikke så lett. Lederatferden er usunn. Det er mange som er engstelige for å være uenige med Høybråten. Han skaper noe utrygt. Jeg har jobbet i mange år for å forhindre at den type lederatferd ikke skal få prege organisasjoner og kulturer, sier Skisland.

– Har du delt disse erfaringene med andre i partiet?

– Jeg tok dette opp med flere av mine nærmeste i politikken. Oddvar Hodne, mannen som fikk motivert meg til å stille som ordførerkandidat, ordførerkollega Torhild Bransdal og også Jon Lilletun kort tid før han døde, sier Skisland.

Fikk refs

– Jeg har bare ett budskap: Rydd opp, sier Torhild Bransdal.

Venneslaordføreren, som også er fylkesleder i Vest-Agder KrF, har en gang fått refs fra partiledelsen for ting hun har uttalt seg om. Det var i samme periode som ordførerkollega Jan Oddvar Skisland virkelig havnet på kant med partileder Dagfinn Høybråten.

– Jeg uttalte til VG at jeg personlig ikke hadde opplevd en usunn lederatferd, men at andre hadde reagert på dette, sier Bransdal.

– Hva skjedde så?

– Jeg fikk i klare ordelag beskjed fra flere i toppledelsen om at slike utspill kunne ødelegge partiet. Det skal ikke være slik i et parti at du får kjeft og refs som oppleves som utilbørlig dersom noen ikke er enig i det du sier. Det skal være stor takhøyde i partiet vårt. Det er vi enige om, men jeg opplever at enkelte i ledelsen ikke overholder dette og ber oss tie stille, sier Venneslaordføreren.

Den lokale KrF-toppen mener det ikke er holdbart å ha en slik kommunikasjonsform internt i partiet.

– Vi har fløyer og fraksjoner hos oss også, men det må kunne gå an å være uenige uten at det får en form som jeg har opplevd av og til. Vi skal behandle hverandre med respekt, sier Bransdal.