HJERTELAG: Nå skal jeg virkelig stikke hodet fram. Er både av svensk opprinnelse og innflytter, men hva er det som feiler oss? Da tiggerne inntok Sørlandets hovedstad, Kristiansand, ga jeg penger. Så ble jeg lei og irritert. Det får være måte på tigging, tenkte jeg, og snudde hodet vekk når armer strakte seg i min retning. Da jeg opplevde å nærmest bli kysset på hånden hvis jeg ga en krone, fikk jeg vondt av tiggerens ydmykelse eller kanskje smarte knep? Myten om elegante bakmenn i kamelhårsfrakker og høy sigarføring gjør ikke tiggernes hverdag sittende på kald asfalt bedre. Myte eller rykte, hvem vet? Jeg synes ikke tiggerne i Markens eller andre steder vitner om velstand. De er ikke akkurat noen moteløver eller mannekenger på cat-walken iført kostbare gevanter. Kynisk sett kan man mene at de kler seg om, kler seg ut for å få vår medlidenhet og dermed våre penger, men se på deres ansikter? De vitner heller ikke om SPA-opplevelser, dyre kremer og bedagelige liv. Med alt dette i mente fyller jeg mine lommer med kronestykker og lar disse forsvinne i kaffekopper og hatter. Jeg ofrer ingenting! Jeg gir tiggerne også et smil eller nikker til dem. Jeg er ikke bedre enn dem, bare utrolig mye heldigere. Født inn i velstand, lever i et overflodssamfunn, god og mett, tilfreds med rikets tilstand og min egen lille tue. Myndighetene får sørge for at det ikke blir så mange flere av dem, men vi som er så rike i dette landet må kunne vise ørlite medmenneskelighet og hjertelag. På gode nordmenns vis.Berit SvensenKristiansand