– «Victoria» er en fantastisk bok, men jeg har flere favoritter, sa dronningen da hun torsdag ettermiddag var til stede under åpningen av Hamsun-året.
Dronningen sier at hun synes Hamsun skriver godt og er underfundig. Hun har hatt med flere av hans bøker til Frankrike.
– Lærerne der har vært veldig fascinert av ham, sier dronningen.
Om Hamsuns nazisympatier sier hun:
– Jeg synes vi må kunne ha to tanker i hodet på en gang.
Vikar
Dronning Sonja vikarierte for sin svigerdatter under åpningen. Kronprinsesse Mette-Marit, som er Hamsun-årets høye beskytter, er på vinterferie, derfor tok dronningen hennes plass under arrangementet på Nasjonalbiblioteket.
Den offisielle åpningen ble markert med en utstilling om Knut Hamsuns tidlige forfatterskap. I tillegg ble det vist scener fra «Sult og suppe», en forestilling som senere på ettermiddagen ble vist i Oslos gater.
At åpningen av Hamsun-året er lagt til 19. februar, forfatterens dødsdag er ikke tilfeldig:
– Det er noe symbolsk ved at vi åpner Hamsun-jubileet på hans dødsdag, fordi det er litteraturen som lever, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, som har hovedansvaret for gjennomføringen av Hamsun-året.
Gledestårer
Blant de inviterte gjestene til åpningen var også Knut Hamsuns barnebarn Leif Hamsun, som åpnet utstillingen offisielt ved å rive av et kalenderblad. Leif Hamsun er svært glad for det kongelige engasjementet.
– Jeg må innrømme at det falt noen digre gledestårer da det ble kjent at kronprinsessen blir jubileets høye beskytter og at dronning Sonja vil være til stede ved åpningen i Nasjonalbiblioteket. Kongefamilien viser en storhet vi etterkommere setter umåtelig stor pris på, sier Leif Hamsun til Aftenposten.
Da kong Harald for drøyt fem år siden siterte fra Knut Hamsuns bok «På gjengrodde stier» i en tale han holdt til politikerne under en slottsmiddag, vakte det oppsikt. Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen mente at kongens tale var et tegn på at kongen hadde tilgitt Knut Hamsun hans landssvik.
Gateteater
Etter utstillingsåpningen på Nasjonalbiblioteket torsdag var det klart for den mer folkelige delen av markeringen – gateteateret basert på Knut Hamsuns roman «Sult». Det hele startet utenfor Nationaltheatret og endte på St. Olavs plass. Underveis var det suppestasjoner, film på fasader, musikk, scener, dialoger og monologer fra «Sult».
Regien for det hele har Catrine Telle.
– Det har ikke vært helt enkelt å lage teater av en indre monolog, sier hun.
Som en del av arrangementet ble det også vist utdrag fra Nationaltheatrets forestilling «Hamsuns gate» og fra Torshovteatrets oppsetning av «Sult». Og for dem som også ønsket å få med seg filmen «Sult» fra 1966, ble den vist flere ganger på Norsk filminstitutt.
Markeringen i Oslo var den første av fire hovedmarkeringer i Hamsun-året. De tre andre skal holdes i Lom/Vågå, på Hamarøy og i Grimstad. På Hamarøy skal det på forfatterens fødselsdag åpnes et nytt Hamsun-senter.