Helle Mellingen er likestillingsrådgiver, og mener at Sørlandet fremstår som en umoderne landsdel. Helle Mellingen er likestillingsrådgiver, og mener at Sørlandet fremstår som en umoderne landsdel. Foto: Kjartan Bjelland

- Endelig bryr sørlendinger seg om likestilling

Likestillingsrådgiver Helle Mellingen mener Sørlandet fremstår som en umoderne landsdel når det kan gi høy status å jobbe deltid for kvinner. Men hun er imponert av likestillingsengasjementet.

Hvordan synes du engasjementet i Norge var på 8. mars?

— Jeg synes det tar seg opp år for år. Likestillingsarbeidet tar seg opp over hele landet, også på Sørlandet. 200 personer gikk i tog i Kristiansand. Det er imponerende. Folk bryr seg.

Er likestillingssituasjonen på Sørlandet annerledes enn andre deler av Norge?

— Ja, på flere måter. Vi har hatt likestillingsindeks siden 1999. Den viser at Agder har større utfordringer enn andre. Vi er dårlige på flere indikatorer. Vi vet at en del kvinner med høyere utdanning ikke vil søke seg til Sørlandet. De ser begrensede muligheter. Samtidig er det den regionen som jobber mest systematisk for å bli bedre.

Vis fakta ↓
Helle Ingeborg Mellingen (36)

Hvor er Sørlandet bra på likestilling?

— Vi er blitt mye bedre på arbeid med endringsvilje og systematikk. Mange kommuner jobber bra. Plutselig går 200 i tog i en by der det for få år siden ikke var noe særlige engasjement. Folk reagerer når det bare er mannlige innledere på konferanser. Det gjorde man ikke før. Folk er opptatt av temaet og diskuterer det. Det er blitt umoderne og pinlig å bli tatt for ikke å tenke likestilling, kjønn og mangfold.

Hvor er Sørlandet dårlig på likestilling?

Helle Mellingen er glad for at Sørlandet endelig har fått opp engasjementet rundt likestilling, men mener det er lang vei igjen før landsdelen er på linje med resten av Norge. Foto: Kjartan Bjelland

— Likestillingsindeksen viser at landsdelen fortsatt skiller seg ut med kvinners deltidsarbeid. Mange jobber for å endre det, men det tar tid og vi kommer ikke så mye bedre ut enn vi gjorde før. Noen steder er det et statussymbol ikke å jobbe heltid. Andre sliter med å forsørge seg fordi de ikke får heltidsjobb. Jeg vet at noen kvinner tilbys deltidsstilling med begrunnelse at det må være behagelig i en småbarnsfase. Der er Sørlandet umoderne.Les også:

Hva bør gjøres av politikerne og det offentlige for å bedre likestillingen?

— Jeg mener vi bør slutte å tenke at likestilling er prosjekt på siden av organisasjonen. Man må vurdere likestilling i alt arbeidet man gjør. Det handler om samfunnsutvikling og å ha et bredere perspektiv. Vi snakker ikke bare om kvinner, men hele mangfoldet med kjønn, funksjonsgrad og etnisitet.

Hva bør næringslivet gjøre?

— Arbeidsgiverperspektivet er det enkleste å ta tak i. Man kan for eksempel bli med på sertifiseringsordningen som vi i fylkeskommuneneskal ut med nå. Søk om å bli pilot. Det handler om å ta samfunnsansvar, kommunikasjon utad, rekruttering og karriereutvikling. Hvem bygger vi opp til å kunne ta lederstillinger?

Hva kan den enkelte gjøre?

— Man kan tenke mer på å ta riktige valg. Jeg sa for eksempel ja til dette intervjuet fordi jeg mener at Fædrelandsvennen bør intervjue flere kvinner, og da må jeg også stille opp selv. Man kan si ifra når noe er skjevt, selv om det av og til koster litt å være den som sier ifra.

Hvorfor ble du opptatt av likestillingsarbeid?

— Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, men jeg kan huske i ungdommen at jeg syntes kvotering var noe tull. Etter hvert oppdaget jeg at kvinner systematisk ikke fikk samme muligheter. Jeg oppdaget i studentpolitikken at mine forslag ble oppfattet som tull, mens gutter fikk gjennom akkurat det samme. De fleste kvinner merker på et tidspunkt at det er slik. Man må ofte føle det på kroppen selv. Jeg fikk også en veileder som var opptatt av det feministiske perspektivet da jeg skrev masteroppgaven min om Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad. Hun oppmuntret meg også til å søke stipendiatstilling, og veiledet meg på doktorgraden, som handlet om kjønn, seksualitet og religiøs identitet.

helle mellingen00002.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Har du selv blitt diskriminert på grunn av kjønn?

— Jeg har opplevd at meningen min ikke telte like mye som guttenes. Jeg ble ikke lyttet til på samme måte. Men jeg har også blitt kvotert inn i høyskolestyret etter å ha fått færre stemmer.

Hvorfor er det så få kvinnelige toppledere i landsdelen?

— Vi ser at menn rekrutterer menn. Når vi skal finne en etterfølger så finner vi en som ligner på oss selv. Det virker tryggest. Det kan oppleves som utrygt å ansette en kvinne, uten at det handler om kvinnens kompetanse. Det er flere kvinner med høy utdanning også her i landsdelen. Mange sier kvinner må våge mer, men menn må også våge mer.

Les også:

Hvorfor trenger Sørlandet en sertifiseringsordning for likestilling?

— Sørlandet vil ikke være på bunnen. De fleste vil ut av det, men vet ikke hvordan. Vi vil tilby verktøy som bedriftene kjenner seg igjen i. Nettverket for kvinner i Node- og Eyde-klyngene nevnte sertifisering. Det er de vant til å jobbe med. Da kommer de ut av prosjekt og inn i en måte å jobbe på. Det er velkjent og noe man forbinder med kvalitet. Vi vil tilby hjelp og konkrete verktøy. Bedriftene kan få bedre omdømme gjennom kvalitetsarbeid. De kan få et stempel de kan sette på alt og henge opp diplom.

Hvordan går arbeidet med å finne bedrifter?

— I midten av april lyser vi ut etter bedrifter som vil være med. Nå jobber vi med prosjektlederstillinger. Prosjektet skal være i gang før sommeren.

Har Sørlandet blitt satt ekstra tilbake da fedrekvoten ble redusert?

— Jeg har ikke dokumentasjon som sier det. Men vi vet at en del arbeidsgivere ikke ser menns behov for permisjon like godt som kvinners. For et par år siden havnet jeg i diskusjon med en mann som jobbet med salg og sa at jobben hans var viktigere enn partneres jobb. Hun var sykepleier. Da så jeg rødt. Det er helt opplagt at det handlet om hvordan han ble møtt av sjefene sine.

Hva må være oppfylt for å si at nå er vi likestilte?

— Det tror jeg aldri vi skal si. Men det kan være at vi kan jobbe med andre spørsmål. Jeg er ikke bekymret for å bli arbeidsledig.

Finnes det områder der man er helt likestilt, der man ikke var det før?

— Jeg kan ikke komme på noen. Men det er mange områder der vi er mye mer likestilt enn for noen år siden. Mor og fars rolle for eksempel.

Har menn noen de bør kjempe for?

— Selvfølgelig. Fedrekvoten er det første jeg tenker på. Skjevhetene går begge veier. De samme strukturene slår ut på forskjellige måter. Det er utfordringer knyttet til mannsrollen. Om kvinner jobber deltid, så må far jobbe mer, og ta mer økonomisk ansvar. De kan slite seg ut på jobb og ikke ta vare på egen helse.