Han har akkurat reist, mannen Randi Folkestad på 89 år har datet. Hun møtte ham på Facebooks datingsider, eller det vil si: Det var han som fant henne.

  • Hvordan gikk daten?

  • Ble det amor?

  • Skal de møtes igjen?

Du skal snart få vite mer om hvordan det tre dager lange stevnemøtet gikk, men først skal vi bli litt bedre kjent med Randi Folkestad.

Mannen som nylig var på besøk, falt kanskje for det flørtende blikket hun sender når hun legger hodet litt på skakke, eller det søte smilet som får nesen til å rynke seg, eller muligens det flammende røde håret på det kvikke hodet?

Randi vil ikke bli grå i håret.

Hun kommer aldri bli grå – til det er hun for fargerik.

Randi vil ikke bli grå i håret. Til det er hun for fargerik. Da er frisør Janne Lynghamar på salong Barokk til god hjelp. Foto: Kristian Jacobsen

Løyntnanten

For et lite år siden satt hun ved ektemannens sykeseng. 62 år hadde de vært gift.

Hun hadde svevd inn i armene hans i en vakker sjokoladebrun kjole med skinnbelte under bysten og et vidt skjørt raslende rundt slanke legger.

Randi hadde ikke vært vanskelig å be da den pene løytnanten fra Grimstad inviterte på fransk aften i militærleiren.

Hun elsket nemlig alt som var fransk.

Hjemme i Svolvær i Lofoten pleide hun synge franske viser fra revyscenen. Og da Koreakrigen startet og amerikanerne oppdaget fargefjernsynet, pakket den skoletrøtte jenta kofferten og dro alene til Paris. Kjærlighetens by.

17-åringen trengte luft under vingene, rom til å være seg selv, impulser og musikk.

Året var 1953.

I Paris sang Edith Piaf:

– Non, je ne regrette rien. Nei, jeg angrer ingenting.

Flere år senere skulle hun komme tilbake til byen. Hun ville trenge dypere inn i historien, kunsten og språket. Ved Sorbonne Universitet.

Randi Folkestad opplevde at mye av det sosiale livet hennes forsvant da mannen ble syk. Foto: Kristian Jacobsen / Stavanger Aftenblad

Livet som forsvant

Demensen kom krypende flere år før han flyttet inn på sykehjemmet. Sammen med den flyttet sorg og ensomhet inn i henne.

– Jeg elsker å være sosial, sier Randi.

– Disse årene mistet jeg kontaktene og vervene mine.

Noen husker kanskje Randi Folkestad som morgenkåsør i NRK radio. Damen som fortalte om trusene hun hadde fått i gave fra svigermor, de med én ny farge for hver ukedag. Den hvite til søndagsbruk. Eller som ivrig brevskriver i Aftenbladet: Det må vel være greit for en eldre dame å treffe yngre menn!

Hun har vært journalist, fransklærer, bibliotekar og skrevet bøker. Alltid uredd, ærlig, åpen.

Sykdommen krevde etter hvert oppmerksomheten hennes døgnet rundt.

– Demens er en skrekkelig sykdom. Jeg syns det var en forferdelig tid.

Sammen med barna gikk hun skift ved sykesengen. Ukene før han døde, fikk de lite kontakt.

Det siste minnet er at hun holdt ham i hånden.

– Jeg kjente han klemte meg hardt.

Ikke tid til korona

Kofferten står åpen på sengen. Hun skal reise – igjen.

Hun har nylig vært på «dannelsesreise». En tre ukers rundtur med buss i Spania. Der ble hun smittet av korona.

– Å reise er fornyende, men denne gangen ble jeg fryktelig dårlig. Jeg har aldri vært så syk. Da vi kom hjem, klarte jeg ikke å gå fra jernbanestasjonen. Jeg tok taxi, satte kofferten i gangen og stupte i seng.

En omtenksom svigerdatter hadde fikset morgenlevering som sikret frokost. Hun er ikke alene.

Men Randi hadde ikke tid til å være koronasyk.

– Det krever sitt å få en mann på besøk, sier Randi. Daten hun ventet på, hadde meldt sin ankomst få dager senere.

Dette var andre gang de skulle møttes.

– Ville hun være klar?

Randi Folkestad har flere venninner. Hun ble venn med Hilde Liebich Horvei på jobb. Nå møtes de én gang i måneden. Først til et måltid på Moonhouse, så et glass vin på Café Bacchus. Foto: Kristian Jacobsen

Møteplassen

– Jeg vil ha spenning i livet og hadde lyst til å date. Derfor laget jeg en profil på nettstedet «Møteplassen», forteller Randi. Datingsiden har 140. 000 medlemmer i Norge og Sverige. Omtrent like mange kvinner som menn.

Randi Folkestad er 89 år og har laget profil på to datingsider. De fleste bildene hun legger ut tar hun selv. Foto: Privat

– Det opplevdes som et trygt sted å nettdate, forteller Randi.

– Du bruker pseudonym og velger når du vil avsløre identiteten din.

Randi var gjennom en slags psykologisk analyse, der hun svarte på en mengde spørsmål før hun ble matchet med menn. Så var det bare å vente og se. Ville noen ta kontakt?

– Fikk du henvendelser?

– Ja, det gjorde jeg. Det virket som mange menn syns det var hyggelig å ta kontakt med en eldre dame som meg. Jeg traff noen og skrev med flere.

En av dem, en hyggelig herremann fra Oslo, en pensjonert tannlege, kontaktet henne.

– Vi har aldri datet, men snakker jevnlig på telefon. Mer blir det neppe.

Hun har og fått meldinger fra menn i slutten av 20-årene.

– De gidder jeg ikke svare, sier hun og føyser det bort.

Stevnemøter

Hun tar aldri ukjente menn med hjem, men profilen på datingsidene har ført til flere stevnemøter i Stavanger.

– Først møtes vi på kafeen på Kulturhuset over en kopp kaffe.

Noen ganger blir det to kopper kaffe og kanskje en gåtur.

– Men noen er så kjedelige at jeg ikke gidder.

– Hvorfor er de kjedelige?

– De har i grunnen veldig lite å formidle. Noen er veldig glad i sport og fotball. Det er jeg overhodet ikke interessert i.

Det hender Randi Folkestad sitter og hviler på en benk, mens hun forsøker å fange et blikket eller et lite smil fra en som passerer. Foto: Kristian Jacobsen / Stavanger Aftenblad

Forsiktige rogamenn

– Forresten er det få menn fra Rogaland på disse datingsidene, skyter hun inn.

– De fleste er fra Sørlandet og Østlandet.

Tidligere hendte det hun satt på en benk i byen, eller på kirkegården. Sende et smil i retning av en og annen godt voksen mann som streifet forbi.

– Mennene så bare stivt foran seg. De har nok blitt oppdratt til å være forsiktige med kvinnfolk, sier Randi, mens latteren triller ut av henne. Hun fikk sjelden et nikk eller smil tilbake.

Dermed bestemte hun seg for å forsøke nettdating.

Hvem er du?

En dag hun scrollet på mobilen, dukket datingappen til Facebook opp på telefonen.

– I motsetning til Møteplassen, som koster 500 kroner i måneden, er Facebook sin datingapp gratis, forklarer Randi. Hun opprettet en ny profil, kun med fornavn, og meldte seg ut av betalingstjenesten.

En søt, lett ertende dame kikker på oss fra profilen. Det er stort sett bilder hun har tatt av seg selv, på ferie, på en restaurant, i sommerkjole og mens hun bader.

– Et godt råd er å legge ut bilder der du ser ut som deg selv, ikke 20 år yngre, sier Randi.

Under står en liten tekst som forteller hvem hun er og hva hun liker å gjøre. Og så har hun skrevet følgende:

Kun uforpliktende forhold.

Søker menn fra 60 til 75 år.

– Jeg kjenner ingen menn på min egen alder, enten er de døde eller demente. Det er i hvert fall ingen jeg kan gå på kino eller reise med.

Uforpliktende

– Hvorfor skriver du at forholdet skal være uforpliktende?

– Jeg har ikke tid til å forplikte meg. Jeg er 89 år. Det er en fryktelig alder, svarer hun kjapt.

– Voksne menn leter ofte etter en dame som kan passe på dem. Men ikke tale om at jeg skal stelle for en mann. Samboerskap er uaktuelt.

Randi ønsker seg en oppegående vital mann som kan gjøre livet spennende.

– Menn og kvinner har ulike perspektiver, og for meg som er kunnskapstørst, er det fint å ha en å bryne tanker og ideer med.

Randi Folkestad elsker å lese bøker og er fremdeles kunnskapstørst. Det er ikke lett å finne en mann som kan holde følge. Foto: Kristian Jacobsen

Hemmelig stevnemøte

Mannen fra Facebook, han som banket på døren til Randi nylig, er 70 år og fra de dype skoger på Østlandet. Navn og annen personalia er hemmelig. Hans voksne barn vet ikke at han er i Stavanger, eller i hvilket ærend han har reist.

– Han er redd ungene syns det var upassende, sier Randi. Hun tror eldre tenker mye på hva barn og familie mener.

Randi har selv vært åpen om at hun dater, men ingen i familien blir presentert for hennes nye bekjentskaper.

– Nei, hvorfor skulle de det? Dette er helt uforpliktende. Du vet, barna våre er ikke alltid de som kjenner oss best, sier Randi. Hun tror det kan være vanskelig å ta inn over seg alt en mor eller en far kan romme av følelser og behov.

– Det er ikke sikkert barna trenger vite alt vi driver med.

At hun er utradisjonell og en tanke rebelsk som snakker høyt om alt dette, det skjønner hun selv.

– Folk trenger ikke like det jeg sier eller gjør. Men jeg syns det er viktig å formidle at livet ikke er slutt fordi om vi blir gamle.

Svindel og bedrag

For noen år siden ble Randi intervjuet i Aftenbladet. Da hadde hun blitt svindlet på Vipps for 500 kroner.

– Barna mine er redd noen vil lure fra meg penger når jeg søker etter mannlige bekjentskaper på nett.

Og visst har de prøvd seg, «olgasvindlerne». Men nå kjenner hun lusa på gangen:

– De er altfor pene, gjerne ansatt i «Leger uten grenser», har mest sannsynlig mistet kontakten med familien og trenger trøst ... og penger.

Hun er bestemt på at hun er forsiktig.

Bare noen få har blitt invitert til leiligheten på lunsj etter runder på kafé.

– Ingen av mennene har vært interessert i tingene mine eller penger. Det eneste de vil prate om, er seg selv, om livet, relasjoner og sin egen enslighet.

– Menn er i grunnen ganske selvopptatte. Det er ikke alltid jeg kommer til orde, selv om jeg er glad i å prate, sier hun og humrer.

Drømmemannen

– Drømmemannen, hvem er han?

– En mann som er glad i historie og som er glad i å reise. Og så må han ikke klage for mye på vondter. Du vet, som gammel har alle vondt et sted, men du forsøker å glemme.

Randi tror hun må lete en stund.

– Menn blir fryktelig fort gamle. De er rett og slett ikke flinke til å ta vare på seg selv. De lar seg forfalle, bryr seg ikke om klær eller utseende. Mange slutter helt å engasjere seg.

Selv har hun en leveregel:

– Si ja til alle muligheter som byr seg.

Nylig sa hun ja til å delta i et digitalt panel for å diskuterte bruk av kunstig intelligens.

– Stå på, ellers kan du bli ensom som pensjonist, sier hun.

Hun er omgitt av mange, har tre barn, åtte barnebarn og oldebarn hun er stolt av.

– De er flotte og klarer seg godt, men jeg kan ikke sitte her og vente på besøk. Jeg vil være fri til å leve mitt liv. For meg er dating er en del av det å si ja til livet, sier Randi.

– Du trenger ikke ha sex med de du dater, selv om noen tror det.

Mannen fra øst

Hvordan gikk daten med den anonyme mannen fra de dype skoger? 70-åringen som har tatt fly fra Østlandet for å møte Randi i Paradis.

– Jeg må si vi hadde det hyggelig. Vi var ute og spiste pakistansk mat på restaurant i Pedersgata, og så var vi på legendariske Moonhouse. Der er maten fantastisk god.

– Er du forelsket?

– Nei, jeg kan ikke si at jeg er forelsket i ham. Vi er nok litt ulike. Jeg er glad i å lese bøker, det er ikke han. Jeg liker et glass vin, han vil helst ha fatøl, sier hun og rister litt på håret mens hun ler høyt. Hun likte at de kunne dele erfaringer.

– Tror du han er forelsket i deg?

Hun vet ikke.

– Han har sagt at han syns jeg er snill, og at det er kjekt å ha kontakt med meg. Jeg tror ikke det er forelskelse fra noen av oss, sier hun og tar en pause. Tenker seg litt om.

– Jeg tror han synes jeg er annerledes.

Hver morgen får Randi Folkestad melding fra daten sin på Østlandet. Dette lille ritualet er hyggelig å våkne til. Foto: Kristian Jacobsen

To nye bikinier

Randi har fått et nytt morgenriutale: Hun våkner, henter mobiltelefonen og sjekker om mannen fra øst har sendt henne melding. Deretter scroller hun gjennom overskriftene på nettavisen, lager seg frokost og leser Aftenbladet.

En kjole strekker seg fra en kleshenger på soverommet, to nye bikinier er lagt i kofferten og klare til bruk. Om få dager går turen til Gran Canaria. Hun reiser alene, men skal kanskje kikke innom et gammelt bekjentskap.

– Vil du treffe 70-åringen igjen?

– Jeg vet ikke enda. Vi får se hva det blir til, sier 89-åringen.

– Jeg er kanskje litt flyktig, men det er fordi jeg ikke har noen fremtid. Jeg må leve nå.