Regjeringen er enig med Venstre og KrF om en pakke for alle som starter på den nye lærerutdanningen til høsten.
Ordningen handler om å ettergi studielån for alle som fullfører den nye masterutdanningen på normert tid.
Venstre fikk gjennomslag for dette allerede under budsjettforhandlingene i høst, men nå er de fire partiene enige om å målrette de 134 millionene for å lokke studenter til å bli lærere på 1.–7. trinn, samt å velge seg jobb i Nord-Norge:
Studenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid, vil få 51.000 kroner tilbakebetalt.
Hvis man i tillegg velger lærerutdanning for 1.–7. trinn, får man ettergitt 55.000 kroner ekstra.
Studenter som fullfører en femårig lærerutdanning og jobber i Nordland, Troms eller Finnmark, vil få tilbakebetalt 55.000 kroner til.
Det siste punktet krever ikke at man tar utdanningen på normert tid.
Treffer man på alle de tre punktene, vil man få ettergitt 161.000 kroner.
Fra før av ettergis inntil 25 000 kroner pr. år hvis du bor og arbeider i Finnmark eller Nord-Troms.
Skal vurdere «jobbplikt»
Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skal ordningen inn i revidert budsjett.
Før den tid, kommer de fire partiene til å vurdere om det også skal følge en plikt til å jobbe som lærer med de to første punktene, på for eksempel to eller tre år.
Til punktet om Nord-Norge, er det allerede bestemt at det skal følge en forpliktelse til å jobbe i nord, men hvor lang bindingstiden blir, er ikke avklart.
– Tror ikke penger er hovedmotivasjonen
Lærerstudentene Rikard Dotzler (20) og Erlend Guttulsrud Kristiansen (20) ser ikke for seg at tilbakebetaling av deler av studielånet vil ha noen stor rekrutteringseffekt.
– Jeg tror ikke penger er hovedmotivasjonen. Hvis jeg vil bli lærer, går jeg for det uansett om jeg får mindre studielån eller ikke, sier Dotzler.
Kristiansen tror det kanskje kan hjelpe litt for noen ved at man får noe økt økonomisk trygghet, men begge er enige om at økt lønn (utover det som følger av det nye masterkravet) og enda mer praksis i lærerutdanningen hadde vært en bedre vei å gå.
I tillegg opplever begge at statusen til yrket er langt unna leger, advokater og ingeniører.
20-åringene er førsteårsstudenter på Høgskolen i Oslo og Akershus og har valgt å ta den retningen som gjør at de kan undervise på 1.–7. trinn.
– Jeg hadde så mange lærer som gjorde at jeg syntes barndommen var fin, at jeg vil gjøre det samme for andre, sier Kristiansen.
Å ta seg jobb i Nord-Norge er isolert sett ikke fremmed for noen av dem, men familie, venner og nettverk holder igjen.
– Jeg har hørt at det har noen fordeler, men det er ikke noe jeg har sett for meg nå, sier Dotzler.
Da Mesternes Mester-finalisten måtte legge opp, spurte hun seg selv: «Hvem er jeg, hva kan jeg?». Skolen og motiverte lærere ga Helene Olafsen (27) svaret.
Vrir pengene mot 1.–7. trinn og Nord-Norge
Bakgrunnen for den nye ordningen, er altså penger Venstre fikk inn i budsjettforhandlingene i høst. Men de rettes nå inn på en annen måte.
Opprinnelig var det ifølge Kunnskapsdepartementet lagt opp til ca. 65.000 kroner til alle som fullførte femårig lærerutdanning på normert tid.
– Vi har sammen med Venstre funnet bedre måter å innrette ordningen på. Vi har beholdt noe til alle, så retter vi pengene inn mot 1.–7. trinn, hvor det er svakere rekruttering over hele landet, og i tillegg har vi Nord-Norge-komponenten, sier Røe Isaksen.
Kostnadene blir først en utgiftspost når studentene har rett på tilbakebetaling, det vil si tidligst i 2022.
– Er det en fallitterklæring for deres egen politikk at dere nå må betale studenter for å bli lærere?
– Nei, snarere viser dette at flertallet på Stortinget er handlekraftige og villige til å sette inn tiltak når vi ser at vi vil få et problem.
– Dette har også blitt brukt tidligere. Problemet i nord er nå så stort, at det er et riktig tidspunkt å sette inn et ekstra støt, mener Røe Isaksen.
– Hvorfor er det mindre populært å bli lærer på 1–7. trinn?
– Jeg spurte mange av studentene jeg møtte på reisen nordover. De sier at prestisjen er lavere og at mange oppfatter det mer som et omsorgsyrke enn et fagyrke. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Du må være glad i barn for å jobbe med barn, men en av kjernesakene våre i den nye tidlig innsats-satsingen, er lærere med fordypning, som er eksperter på hva som foregår oppe i hodet på en 6-åring.
Nord-Norge vil trenge minst 4000 nye lærere de neste ti årene. Her lærer elevene tysk via Skype.
Håper det er en gulrot som vil ha effekt
Stortingsrepresentant og nestleder i Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget, Iselin Nybø (V), sier partiet var veldig fornøyd med å få satt av penger til lærerstudenter i statsbudsjettet, men at de nå så behov for å justere den opprinnelige ordningen.
– Vi ser at vi har utfordringer med å få nok lærere, spesielt på 1.–7. trinn og i noen deler av landet. Vi har økt lengden på lærerutdanningen fra fire til fem år, vi ha stilt flere krav, noe jeg mener er viktig for å heve statusen på sikt. Samtidig ser vi jo at det vil ta lengre tid å få folk ut i jobb og at det øke utdanningen fra fire til fem år, vil øke studielånet til studentene.
Nybø håper at dette er en gulrot som vil lokke flere studenter til å bli lærer.
– Det snakkes mye om at man må øke statusen til læreryrket. Her har vi noe helt konkret som vi kan se om har en faktisk virkning, for vi kan jo ikke garantere at det har den effekten vi håper. Men jeg har god tro på at dette vil bidra til økt rekruttering.
Får kritikk fra Norsk studentorganisasjon
– KrF tenker i utgangspunktet at vi må bruke pengene i Lånekassen på dem som er studenter, og ikke på dem som er ferdig med studiene og allerede har fått seg jobb, sier stotringsrepresentant Anders Tyvand (KrF).
Partiet er likevel positive til den nye ordningen, fordi det retter seg spesielt mot de tre nordligste fylkene.
Norsk studentorganisasjon (NSO) er imidlertid kritiske til den nye ordningen.
– Dette er et dyrt tiltak som plasseres ved målstreken for én gruppe studenter. NSO mener studiestøtten skal være universell og at midlene heller bør brukes til en generell heving av studiestøtten for alle, sier leder Marianne Andenæs.
NSO synes det er merkelig å favorisere én type studenter og mener midlene heller bør brukes til å øke studiestøtten underveis i studiene.
– Det er studentenes faglige interesser og ambisjoner som skal avgjøre studievalg, ikke økonomiske premiering, som turbostipend for rask gjennomføring