HORTEN: I mai leverte Marie Ulven (19) skriftlig eksamen i norsk ved Horten videregående skole. Noen uker senere fikk hun tilbake karakteren. Hun hadde strøket i faget og ville dermed ikke motta et komplett vitnemål.
– Jeg ble sjokkert siden jeg aldri har strøket i noe i mitt liv. Jeg skjønte ikke helt hva som hadde skjedd, og klaget. Ventetiden var veldig lang, sier hun til Aftenposten.
Da hun til slutt fikk svar på klagen ventet et nytt sjokk. Denne gangen av det mer gledelige slaget. Da hadde Ulven gått fra å ikke bestå i faget til å få toppkarakter. Horten-eleven satt imidlertid igjen med blandede følelser.
– Først ble jeg glad, men så tenkte jeg at det var helt absurd og skummelt, sier Ulven.
– Jeg tror den første sensoren ikke skjønte teksten min
19-åringen har liten forståelse for hvordan den samme besvarelsen kan vurderes så ulikt.
Et stort antall elever på videregående skole fortvilte etter at tabber hos Utdanningsdirektoratet førte til feil og ulikheter i flere av fjorårets eksamensoppgaver.
– Jeg tenker jo at systemet ikke fungerer. Det er rart at et annet menneske som har forskjellige preferanser skal kunne dømme et annet menneskets tekst. Noen kan jo like en bok, mens andre ikke liker den. Jeg tror den første sensoren ikke likte eller skjønte teksten min, sier hun, og legger til:
– Det er feil at dét skal kunne dømme en person til stryk.
I Klagenemndas begrunnelse står det blant annet at «kandidaten har samlet sett vist utmerket kompetanse til skriftlig eksamen». Når elever mottar eksamenskarakterer før en eventuell klage får man ingen begrunnelse.
– Jeg er glad noen likte teksten min. Men jeg lurer jo på om det er en sekser. Jeg går jo fra å ikke ha vitnemål i det hele tatt til et vitnemål med toppkarakter. Det er stas, men rart, sier Ulven.
Sjeldent karakteren endres
Tall for årets eksamen er ennå ikke tilgjengelig. Men ifølge Utdanningsdirektoratet klaget nesten 11.000 personer på karakteren sin våren 2017. Mer enn 80 prosent av karakterene ble stående også etter klageomgangen. Under 1 prosent fikk nedsatt karakter. Det betyr at nesten en av fem som klager får høyere karakter i klagerunden.
Både primærsensuren og klagesensuren settes av to sensorer uavhengig av hverandre.
Ifølge Marthe Akselsen, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, er det svært sjeldent elever får et så stort hopp i karakterskalaen som Ulven har fått i klagesensuren.
– Men det forekommer. Uenigheten dreier seg da om elevens tekst er et relevant svar på oppgaven eller om den faller utenfor det oppgaven spør etter. Sensorene ser at teksten er godt skrevet, men diskuterer om den kan sies å være et svar på oppgaven.
Nåværende eksamensform bør evalueres
Etter opplevelsen mener Ulven at den nåværende eksamensformen bør evalueres, spesielt i et fag som norsk.
– Jeg har ikke lyst på eksamen lenger etter denne opplevelsen. Det bør bli gjort en annen form for vurdering, mener Horten-eleven.
Les årets eksamensoppgaver i norskfaget her
Akselsen er enig i at sensuren i særlig fag som norsk kan være krevende da læreplanen åpner for en bred skrivekompetanse.
– Elever skal kunne reflektere, tolke tekster, vise selvstendighet når de skriver og bruke kreativiteten sin. Vi lager oppgaver som åpner for selvstendighet og gir elevene frihet til å utforme egen tekst. Det er flere måter å løse oppgavene på, og dette gjør sensuren krevende.
Akselsen påpeker at det er en avveining mellom å lage en eksamen som er enkelt å sensurere og å lage en der elevene kan vise kreativitet og selvstendighet.
– Eksamen i norsk skal gi elevene mulighet til å vise en bred skrivekompetanse. Da blir sensuren nødvendigvis krevende. Sensorene må bruke sitt profesjonelle skjønn, og elevene må ha klagerett slik at flere sensorer ser på teksten hvis det er nødvendig. Vi kan lage en eksamen som er lett å vurdere, men da må den prøve en smalere kompetanse.
Klagesensur fungerer
Akselsen mener likevel at opplevelser slik den Ulven har hatt er uheldige.
– Vi har stor forståelse for at Marie Ulven og andre opplever at systemet ikke fungerer når hun går fra stryk til toppkarakter. Selv om det er utfordrende å sette karakterer i norskfaget, er det ikke heldig eller riktig at den samme teksten vurderes så forskjellig.
– I dette tilfellet har eleven skrevet en tekst med skjønnlitterære virkemidler som de første sensorene ikke har forventet eller forstått, og klagebehandlingen har heldigvis fungert slik den skal.
Likevel mener Akselsen at de kan bli bedre.
– Vi jobber grundig og systematisk for at alle elever skal oppleve både oppgavene og sensureringen som rettferdig, og når vi ikke lykkes med dette så må vi se på hvordan vi kan bli enda bedre. Heldigvis fungerer klagebehandlingen som den skal, men vi skjønner at dette var en ubehagelig opplevelse for eleven.