HANSA var navnet på noen av Bordward-modellene. slik som denne fine sportsmodellen. Foto: Bernt Erik Olsen
LLOYD ARABELLA ble bare produsert et par år før konkursen var et faktum. Foto: Bernt Erik Olsen
HORCH laget meget imponerende luksusbiler på tredvetallet. Foto: Bernt Erik Olsen
DKWJUNIOR fra begynnelsen av 60-tallet var en populær bil også i Norge Foto: Bernt Erik Olsen
NSU PRINZ, her en 1960-modell, ble populær også i Norge. Foto: Bernt Erik Olsen
SIMCA ARONDE ble produsert i over en million eksemplarer. Foto: Bernt Erik Olsen

Borgward

Industrimannen Carl Borgward fra Bremen begynte tidlig i bilbransjen. Etter et forsøk med lastebilproduksjon overtok han i 1929 konsernet Hansa-Lloyd og gikk over til personbiler i tillegg til nyttekjøretøyene. Merkenavnet Lloyd ble tatt bort og bilene het bare Hansa, inntil 1939 da merket ble omdøpt til Borgward.

Etter krigen ble Lloyd gjenopplivet som merkenavn for de helt små bilene, som på den tiden var svært populære i Tyskland. Både Hansa— og Borgward-navnene ble også brukt på større biler, noen ganger i sammensetningen Borgward Hansa. Alle de tre merkene var kjente og til dels populære i Norge på femtitallet, kanskje mest Lloyd som jo var en rimelig bil.

I 1954 ble Borgward Isabella, kanskje den største suksessen, lansert. Over 200.000 biler ble det laget av denne modellen frem til 1961. Men da var det slutt. Stor ekspansjon og vanskelig økonomi endte med at fabrikken gikk konkurs, og både Borgward, Hansa og Lloyd gikk ut av produksjon. En del karosseriverktøy og øvrig utstyr ble solgt til Mexico, hvor den største modellen, Borgward P 100, ble produsert frem til 1970. ## Horch

August Horch startet bilfabrikk i Zwickau i det østlige Tyskland allerede i 1900. Han produserte stort sett bare luksusbiler og holdt på med det helt frem til krigen satte en stopper for personbilproduksjon generelt. Men underveis hadde det vært litt økonomiske problemer, og Horch gikk inn under paraplyen Auto Union, sammen med Audi, Wanderer og DKW. Bortsett fra DKW var de øvrige Auto Union-bilene før krigen ikke noe vanlig syn i Norge.

DKW

Den danske ingeniøren Jørgen Skafte Rasmussen startet produksjon av DKW-bilene (og motorsykler) i 1928. Etter kort tid havnet også DKW i Auto Union-konsernet. Dette var rimelige og lette biler og det ble solgt en god del av disse også i Norge.

Etter krigen skjedde det at noen av Auto Unions fabrikker befant seg i vest, og hovedfabrikken i Zwickau lå i det daværende Øst-Tyskland. I Zwickau ble IFA produsert, mens Auto Union tok opp arbeidet på sine fabrikker i Ingolstadt og Düsseldorf. Etter noen år ble DKW-navnet delvis tatt bort, og erstattet med merkenavnet Auto Union. Men DKW kom tilbake, og etter hvert dukket også navnet Audi opp igjen. Men da var det kommet andre eiere.

Alle DKW’ene hadde totakts-motorer, og da Volkswagenverk i 1965 overtok Auto Union, ønsket de ikke å produsere disse motorene lenger. Den siste modellen, DKW F-102, ble derfor utstyrt med firetakter og ble omdøpt til Audi. Og dermed var det slutt med DKW!

NSU

NSU startet som sykkelfabrikk, og gikk som så mange over til motoriserte kjøretøy, både på to og fire hjul. Bilproduksjonen ble stoppet i 1929, da man konsentrerte seg om motorsyklene, og først i 1957 ble det produsert biler igjen. Dette var små, koselige biler med hekkmotor, som gjorde en god karriere også innen bilsport. Disse bilene ble solgt i Norge i ganske store mengder.

NSU var også tidlig ute med å eksperimentere med Wankel-motorene, og lanserte sin velkjente modell Ro 80 i 1967. På grunn av sviktende kvalitet på motorene, i tillegg til stort bensinforbruk og høye priser, ble disse bilene ingen stor suksess. Volkswagenverk overtok NSU i 1969. De mindre modellene ble produsert videre under NSU-navnet frem til 1973 og forsvant så. Ro 80 ble også produsert videre, og fabrikkens siste prosjekt, K 70, ble solgt under Volkswagen-navnet.

Simca

Simcafabrikken ble etablert i 1935 som lisensprodusent av biler for Fiat, men under eget navn. Bilene var ellers ganske like. Først i 1951 kom Simca med en helt egen modell, Aronde, og senere med mange andre modeller. En del Simca ble også satt sammen i Sverige på en egen fabrikk der.

Som med så mange andre av de forsvunne bilmerkene var det økonomien som ble vanskelig for Simca, og i 1970 ble fabrikken kjøpt av Chrysler. Etter hvert ble Simca-navnet faset gradvis ut, og en ny navnekonstruksjon, Talbot-Simca, så dagens lys. Så ble det bare Talbot, og fra 1980 av var det ikke lenger noen Simca å finne.