I 130 år har den ruvet i norske rettssaler. Torsdag var siste skritt på veien før det definitivt er slutt.
Med tre signaturer fikk den historiske juryordningen, som ble innført i det norske lovverket så langt tilbake som i 1887, sitt endelige nådestøt.
I 2015 ba flertallet på Stortinget Regjeringen om å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett.
Det vil styrke rettssikkerheten, mener de, og sikre en begrunnelse for hvorfor man er dømt eller frikjent.
Nå er det klart hvordan den nye ordningen blir.
Bakgrunn: Stortinget fjerner juryen fra rettssalen
Uten begrunnelse i dag
I de mest alvorlige straffesakene i lagmannsretten avgjør i dag en jury bestående av ti norske kvinner og menn kun skyldspørsmålet.
Dette gjør de ved anonym votering uten innblanding fra fagdommerne. Juryen begrunner ikke hvorfor de mener noen er skyldige eller uskyldige.
Fagdommerne kan sette juryens kjennelse til side og saken vil da bli behandlet på nytt i en meddomsrett med tre fagdommere og fire legdommere.
Slik blir den nye ordningen
De to regjeringspartiene Høyre og Frp og KrF sikrer nå flertall for en ny ordning:
Lagmannsrettens sammensetning endres, og rett settes med to fagdommere og fem legdommere ved behandling av alle de mest alvorlige sakene (bevisanker).
For domfellelse i disse mest alvorlige ankesakene må minst fem av syv dommere stemme for domfellelse. Av disse skal minst én være fagdommer.
Også straffeutmålingsanker med strafferamme over seks år vil settes med to fagdommere og fem legdommere.
I disse tilfellene vil det imidlertid kun kreves alminnelig flertall for et bestemt resultat.
– Vedtak i Stortinget før sommeren
– Dette er en historisk reform og ikke noe Stortinget endrer hvert tiende år, sier Ulf Leirstein (Frp).
Torsdag skrev han under på avtalen som sikrer den nye ordningen sammen med Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Peter Frølich (Høyre).
Saken er ventet til Stortinget senest påske og et endelig vedtak er ventet å bli fattet senest i juni.
– Viktig å sikre begrunnelse
For de tre representantene har det vært viktig å ivareta lekmannsinnslaget og å få begrunnelse i alle saker.
– Det viktige var særlig å få til en ordning som sikret at alle saker vil ha en begrunnelse. Det mener vi mener styrker rettssikkerheten. For KrF har det vært et av hovedargumentene for endring, sier Ropstad.
– Hele poenget med å gjøre noe var å styrke rettssikkerheten, sier Leirstein.
Det var også viktig å sikre et mer «oversiktlig system, ifølge de tre medlemmene i justiskomiteen på Stortinget.
– Nå blir det 2–5 i alle saker, noe som vil gjøre det enklere for domstolene, sier Ropstad.
– Det blir et mer oversiktlig system der det skal være mest mulig likt.
Dommerforeningen: Vil svekke rettssikkerheten
Blant dommerne er det svært liten jubel å spore over den nye ordningen.
De mener ordning med tre fagdommere og fire legdommere ville vært den beste sammensetningen.
– Dette er en velprøvd sammensetning av retten som det ikke er kommet vesentlig kritikk mot, sier Wiggo Storhaug Larssen, nestleder i Dommerforeningen.
– Vi har én fagdommer i tingretten, tre fagdommere i lagmannsretten og stor sett fem i Høyesterett. Det er for å sikre rettssikkerheten i straffesaker, sier han.
Lagdommeren i Gulating er klinkende klar i sin dom over den nye ordningen.
– Dette vil svekke lagmannsrettens faglige styrke og rettssikkerheten, sier han.
Han sier alle straffesaker har en rettsanvendelse og mener det ikke er noen grunn til at det å dømme noen til straff skal vurderes av færre fagdommere.
– Dommerforeningen mener to fagdommere er for lite, sier han.
– Forsøkt å finne den gylne middelvei
Høyres Peter Frølich sier de har vektlagt de tunge innspillene de har fått fra blant annet Riksadvokaten og Domstolsadministrasjonen.
– Særlig mellom dommere på den ene siden og advokatene på den andre har det vært ulike meninger om lekmannsinnslaget. Kanskje er det umulig umulig å forene de to i et felles standpunkt, sier Frølich.
– Vi har på en måte tatt ansvar for å finne den gylne middelvei og mener fem legdommere og to fagdommere er det, sier han.
Forsvarergruppen: Beklager sterkt
Forsvarergruppen i Advokatforeningen beklager sterkt avviklingen av juryordningen.
– Det er helt avgjørende for straffeprosessens legitimitet at vanlige folk er i et betydelig flertall når samfunnet tar et oppgjør med den anklagede, sier leder Marius O. Dietrichson.
De har ønsket en løsning med syv legdommere og to fagdommere, der fagdommerne ikke tar overhånd.
– Jeg registrerer at vanlige folk fremdeles er i flertall. Om det er sterkt nok får jeg komme tilbake til, sier han.
Førstelagmann: Skuffet
Førstelagmann Ola Dahl i Norges største ankedomstol Borgarting, sier to-fem er nokså ventet.
– Etter at man bestemte at man skulle oppheve juryordningen har signalene vært klare på at man ønsket å øke legmannselementet, sier Dahl.
– Men det er jo en kjent sak at det blant dommerne i lagmannsrettene har vært et klart ønske om tre-fire-sammensetning. Slik sett er vi skuffet, sier Dahl.
Les flere saker fra Aftenposten om juryordningen:
– Juryordningen slik vi kjenner den i dag har utspilt sin rolle