Beslutningen i ankeutvalget torsdag betyr at dommen fra Borgarting lagmannsrett er rettskraftig, og at den terrordømte massedrapsmannen ikke har noen mulighet til noen ny rettsbehandling i Norge. Anders Behring Breivik (38) og advokat Øystein Storrvik har allerede startet prosessen med å fremme saken for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Vi er innstilt på å klage kjennelsen i Høyesterett så raskt som mulig inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Dette har vi hele tiden vært forberedt på, sier Breiviks forsvarer Øystein Storrvik til NTB.

Borgarting lagmannsrett avsa i mars en dom som innebar et fullstendig nederlag for Breivik. Retten konkluderte med at verken soningsforholdene, isolasjonen eller begrensningene på massedrapsmannens mulighet til å kommunisere ut av fengselet er i strid med menneskerettighetene. Breivik anførte at restriksjonene bryter med forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling, samt retten til privatliv.

Vil ikke føre fram

I begrunnelsen for å nekte anken fremmet, skriver Høyesteretts ankeutvalg at ingen deler av den har muligheter til å gi noe annet utfall enn den lagmannsretten kom til – fordi bevisbedømmelsen i Borgarting er korrekt etter utvalgets mening. Ankeutvalget mener det heller ikke er grunn til å stille spørsmål ved måten domstolen har tolket Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen på. Dermed er det ingen sider ved saken til Breivik som er uavklart i norsk rettsvesen.

Vanligvis begrunner ikke ankeutvalget sine avslag. I torsdagens kjennelse begrunner utvalget avslaget utførlig, og tolker artikkel 3 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det var denne artikkelen og artikkel 8 om retten til privatliv som var grunnlaget for Breiviks klage.

– Fra statens side er vi godt fornøyd med denne begrunnelsen. Det gjør konklusjonen både mer robust og lettere å forholde seg til når folk lurer på hvorfor utvalget ikke har sluppet saken inn til behandling, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til NTB.

De etterlatte og berørte har ventet på en ny rettsrunde. Lisbeth Røyneland, som leder Støttegruppen etter 22. juli, sier det er «en enorm lettelse» å få slippe.

– Nå håper jeg det tar mange, mange år før vi i det hele tatt hører fra ham igjen, sier Røyneland.

Strengeste restriksjoner

Breivik gikk til sak mot staten fordi han mente soningsforholdene er så strenge at de brøt med hans grunnleggende menneskerettigheter. Etter å ha vunnet delvis fram i tingretten, tapte han på alle punkter da lagmannsretten behandlet saken i vinter.

Ingen andre soningsfanger er underlagt strengere sikkerhetsregime enn det Breivik soner under på avdeling for særlig høyt sikkerhetsnivå i Skien fengsel. Han disponerer tre celler på avdelingen, men har ingen annen kontakt med omverdenen enn med advokaten sin og en besøksvenn som snakker med ham ukentlig. Han har i praksis ikke fått kommunisere ut av fengsel gjennom brev.

Advokat Øystein Storrvik la i retten betydelig vekt på isolasjonen og skadevirkningene den har hatt. Selv om ankeutvalget ikke finner at isolasjonen er «fullstendig isolasjon» i juridisk forstand, og dermed ikke i strid med EMK, viser Storrvik overfor NTB til at også ankeutvalget slår fast hvor alvorlig det er å sitte på isolasjon i seks år.

– Dette bygger vi videre på i klagen. Jeg tror det kan være nyttig å få vurdert dette utenfra. Breivik er fortsatt isolert, situasjonen varer og hele kjennelsen fra Høyesterett framhever det alvorlige i så lang isolasjon. Det ønsker vi å få prøvd for menneskerettighetsdomstolen, sier Storrvik.

Normalt er det svært tidkrevende og svært vanskelig å få saker behandlet i menneskerettighetsdomstolen. Det er derfor altfor tidlig å si noe om når saken kan få sitt endelige punktum eller å gi noen prognose for utfallet av en eventuell behandling i Strasbourg.