En del eldre bilister forteller at de har problemer i kompliserte kryss, i rundkjøringer eller når lysforholdene er dårlige. Foto: Tor Mjaaland

Han er sensor ved Trafikkstasjonen i Arendal og opplever at antall bilister over 75 år har økt kraftig de senere årene. Han mener det har sammenheng med økt levealder, friskere eldre og ikke minst at det er blitt et sterkt økende antall eldre kvinner bak rattet. Det siste fordi det først på 1950— og 60-tallet ble vanlig at også kvinner kjørte bil.

Den typiske «eldrekollisjonen«

I tillegg viser statistikkene at eldre bilister er overrepresentert i en del ulykkestyper. Det gjelder blant annet såkalte kryssulykker der bilistene skal svinge til venstre og ikke oppdager eller beregner avstanden riktig til møtende kjøretøy.

I en rapport fra Statens väg- och transportforskningsinstitut i Sverige og Transportøkonomisk institutt i Norge om risikofylte situasjoner for eldre bilførere slås det fast at kryssulykkene er klart hyppigere for eldre bilister enn for yngre.

For aldersgruppen 80 år eller mer, var andelen ulykker i forbindelse med venstresving i kryss om lag det dobbelte sammenlignet med andre aldersgrupper. En forholdsvis stor andel av kryssulykkene blant eldre førere inntraff nå føreren hadde vikeplikt og dette var regulert med et vikepliktsskilt.

«Dette tyder på at eldre førere har vansker med å bedømme farten til andre innkommende kjøretøy i kryss, at de har problemer med å oppdage andre innkommende kjøretøy eller at de handler langsommere enn andre førere,» heter det i rapporten.

I en rapport fra Statens Vegvesen i 2011 pekes det på at eldre bilisters overrepresentasjon i ulykkesstatistikken skyldes dels at de tåler mindre slik at konsekvensene av en ulykke blir alvorligere, og dels at de ikke mestrer trafikksituasjonen som følge av aldersbetingede endringer i motoriske, sensoriske og kognitive funksjoner.

Glede og frihet

— For mitt vedkommende gir det massevis av glede, frihet og nytte i det å ha førerkort, sier Ove T. Aanensen fra Vågsbygd.

81 år gamle Ove T. Aanensen stortrives bak rattet i sin Mercedes med automatgir. Bilkarrieren har bestått av alt fra VW Boble med delt bakvindu på tidlig 50-tall via diverse Volvo-biler og til dagens Mercedes. Foto: Tor Mjaaland

81-åringen er kanskje ingen typisk eldrebilist. Den tidligere EB-direktøren, mannen som bygget opp Agderforskning og som har startet og ledet en rekke teknologiselskaper i Norge og Tyskland, er fortsatt en svært aktiv mann. Med eget laboratorium i underetasjen i den romslige eneboligen der fysikeren jevnlig utvikler nye patenter som sendes til godkjenning, er han nok mer aktiv enn 81-åringer flest.

Men argumentene for og forklaringene på at det er viktig å ha førerkort selv i godt voksen alder, deler nok Aanensen med svært mange andre eldre.

Avhengig av bil

— Å kunne sette seg i egen bil gir glede. Og da tenker jeg glede i et bredt begrep av ordet, sier Aanensen og legger til: - Det skal jo være sunt å spasere. Men for å komme til de fine utgangspunktene, enten det er i Ravnedalen, på Myren Gård, på Flekkerøy eller på de mange fine turstiene i Søgne, er man avhengig av bil. Man tar rett og slett ikke taxi for å komme på tur.

Det siste deler han nok også med mange eldre, selv om de kanskje har råd til det.

Å kunne sette seg i egen bil gir glede

Pensjonist og bilist Ove T. Aanensen

Han snakker også varmt om de mange flotte veiene i indre Agder der han gjerne tar med seg gjester fra inn- og utland på biltur. Og kanskje tar fram fiskestangen på jakt etter en ørretmiddag. Eller bare lytter til fuglesangen når han går ut av bilen.

Nøye på fart

På spørsmål om hvilke utfordringer han møter som 81 år gammel bilist, svarer han: - Egentlig ikke noen spesielle. Annet enn at jeg er blitt mer påpasselig med å holde fartsgrensene enn før, kanskje. Frykter jo at politiet vil være raske med på ta «lappen» fra meg om jeg kjører for fort, nettopp på grunn av alder, smiler han og mener at han og mange andre eldre er mindre farlige i trafikken enn svært mange unge menn.

Han anbefaler varmt automatgir for eldre, for bedre å kunne konsentrere seg om selve kjøringen og forteller at siste helseundersøkelse for å få fornyet førerkortet gikk svært bra.

— Jeg klarte ikke å lese nederste linje på plakaten under synsundersøkelsen. Men det viste seg å være siganturen fra firmaet som hadde laget plakaten, sier en trygg 81-åring som nettopp har måket veien inn til garasjen fri for snø og neste dag skal kjøre til Oslo for å besøke barn og barnebarn. Legeundersøkelsen da han fikk fornyet førerkortet for to år opplevde han som svært seriøs og grundig.

En del eldre bilister forteller at de har problemer i kompliserte kryss, i rundkjøringer eller når lysforholdene er dårlige. Foto: Tor Mjaaland

Merker det ikke

I 2012 var det ca 220.000 kvinner og menn over 75 år med førerkort i Norge. Tar vi med gruppen 65 til 74 år, så er det ca 620.000 bilister over 65 år i Norge. I 2012 var det nesten like mange kvinner som menn over 75 år som hadde førerkort.

— Problemet er ofte at dersom kjøreevnen blir dårligere, så merker kanskje ikke den enkelte dette så godt, sier Hoveland som oppfordrer familien til å ha et våkent øye med far eller mor for å være sikker på at kjøringen foregår på en forsvarlig måte.

Fastlegene

Sentralt når det gjelder eldre bilister er kravet om helseundersøkelse og utstedelse av nytt førerkort fra fylte 75 år. I reglene heter det at dersom søker har fylt 75 år, men ikke 78 år, kan helseattesten utstedes med inntil tre års gyldighet, men maksimalt til dagen før fylte 80 år. Etter fylte 78 år kan helseattesten utstedes for inntil to år om gangen. Det betyr at fastlegene har en viktig rolle for eventuelt å stanse eldre som kan være en fare for seg selv og andre i trafikken.

— Men først og fremst er det førerens eget ansvar om hun eller han er skikket til å kjøre bil, sier sensoren ved Trafikkstasjonen, Jan Hoveland. Han opplyser at dersom legen er i tvil, kan dette meldes videre til fylkeslegen som avgjør om det skal foretas en ny kjørevurdering.

Halvparten stryker

— Der opplever vi at ca halvparten av kandidatene over 75 år ikke får fornyet førerkortet, sier Hoveland som ser at antall henvisninger fra fylkeslegen har økt sterkt de senere år.

Om hva han opplever som svikter hos bilister som ikke får fornyet førerkortet, sier han: Vi ser det på reaksjonstiden, at de gjør feil valg, at observasjonsevnen svekkes og at de vingler i trafikken. Alt dette kan selvsagt være farlig, sier han og nevner også at en del eldre kjører for fort der de bør kjøre sakte og for sakte der de bør ha høyere fart. - De har rett og slett funnet seg en fart som de føler passer dem.

Hoveland oppfordrer eldre bilister til å melde seg på kursene som arrangeres nettopp for denne aldersgruppen og tror behovet for slike kurs bare vil øke i tiden fremover.

Fastlegen i tvil

— Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg er i tvil om dagens ordning med legeundersøkelse hos fastlegen fungerer tilfredsstillende.

Det sier spesialist i allmennmedisin, fastlege Ole Strand. Med praksis i sentrum av Kristiansand har Strand mange eldre som pasienter. Og mange av disse har selvsagt førerkort.

Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg er i tvil om dagens ordning med legeundersøkelse hos fastlegen fungerer tilfredsstillende.

Ole Strand fastlege

Strand trekker på det når vi spør ham om dagens ordning er forsvarlig. Han peker på at en 20 minutters undersøkelse antagelig ikke gir et godt nok bilde av om vedkommende fortsatt bør ha førerkort.

Omfattende

— Men et alternativ med obligatorisk kjøreprøve for eldre bilister vil selvsagt være svært omfattende og kostbart, sier Strand og peker på usikkerheten ved hvor stor gevinsten vil være med et mer omfattende kontrollsystem.

Fastlege og spesialist i allmennmedisin, Ole Strand, medgir at det er vanskelig å bedømme om en eldre kvinne eller mann fortsatt bør ha førerkort gjennom en 20 minutters undersøkelse. Foto: arkiv

Han forteller om henvendelser fra pårørende som frykter at et familiemedlem ikke lenger er skikket til å kjøre bil,

— Ofte sier de: «Ikke fortell at jeg har ringt», forteller Strand som i tvilstilfeller gjerne benytter seg av henvisning til spesialisthelsetjenesten. Der har man muligheten til atskillig mer omfattende og grundig testing av pasienten. Legene der har dessuten ikke et like tett forhold til pasienten som fastlegen har.

Det kognitive

I helseundersøkelsen er syn og hørsel selvsagt viktig å teste. - Men utfordringen er om mentale og kognitive funksjoner er i behold, sier Strand som benytter faste og forholdsvis enkle tester i et forsøk på å fastslå dette.

— Hvordan reagerer pasienter dersom de ikke får beholde førerkortet?

— Svært forskjellig. Noen blir opprørte, andre aksepterer og har selvinnsikt til å forstå at de ikke bør kjøre bil. En pasient som bestod prøven med glans fortalte ett år etter at han fortsatt var opprørt over at han ble testet for å finne ut om han burde kjøre bil, forteller Strand som i tviltilfeller synes det er betryggende å kunne henvise til en ny praktisk kjøreprøve.