Hvorfor er vi så sikre på at klimaendringene er menneskeskapt? Gjør du nok for redusere klimaavtrykket ditt?
Sigrun Gjerløw Aasland har svart på innsendte spørsmål om klimaendringene her i et nettmøte. Aasland er daglig leder i miljøstiftelsen ZERO. Hun har også bakgrunn fra Econ, Norfund, Damvad og Verdensbanken.
Spørsmål og svar ser du i studio under.
- Det er bare symbolpolitikk
Det skrives ofte i kommentarfeltene at Norge er et så lite land at det har ingen effekt at vi gjør noe her. Det er bare symbolpolitikk.
Spørsmålet er vel hva som vil skje om små og rike land trekker seg fra internasjonale avtaler fordi vi har så lite å bidra med likevel. Klimatoppmøtet i København ble vel resultatløst fordi de fattige landene opplevde at de rike landene ikke ville ta ansvar?
Hei Raimond!
Det tenker jeg er et viktig poeng. Skal alle land være med på internasjonale klimaavtaler, er det avgjørende at rike land også gjør sitt ytterste - både med å kutte utslipp hjemme og bidra til å finansiere for eksempel utbygging av fornybar energi i fattigere land.
Jeg tror også at vi i Norge bør bekymre oss litt mindre for om vi gjør mer enn de andre i klimapolitikken (det gjør vi ikke), og bekymre oss litt mer for om norsk økonomi og næringsliv blir hengende etter en omstilling som er på vei til å skje i verdensøkonomien.
Hilsen Sigrun
Siste innlegg
Takk for spørsmål!
Da har Sigrun besvart spørsmålene dere har sendt inn, og vi stenger studio for innsending av nye spørsmål. Tusen takk til alle som sendte inne spørsmål!
Hvor mange plagg og antrekk bør egentlig en voksen mann ha?
Klesbransjen er en versting på klimautslipp. Hvor mange plagg og antrekk bør egentlig en voksen mann ha? (37)
Hei Joachim
Takk for spørsmål! Det synes jeg det er vanskelig å svare absolutt på. Men de fleste av oss har nok alt for mange. Vi burde alle reparere mer, kjøpe brukt og tenke oss om mange flere ganger før vi legger nye plagg i handlevogna! Jeg også!:)
Hilsen Sigrun
- Det er viktig at vi alle gjør vårt beste for å redusere egne utslipp
Hvordan tørr politikere å leve som de gjør dersom de tror på det de selv sier om alvoret om klima? De fleste har 2 biler, hytte og alt mulig som de ikke trenger men som forverret utslippene
Hei Joachim
Jeg vet ikke helt hvor mange hytter og biler ulike politikere har, men det er sant at det i Norge er mange som har et høyt forbruk. Jeg tenker det er viktig at vi alle gjør vårt beste for å redusere egne utslipp, og det er bra om flere kjører elbil, leier/ deler hytter og spiser litt mindre rødt kjøtt.
Men jeg er også opptatt av at skal vi kutte de store utslippene holder det ikke at hver enkelt gjør slike grep. Vi må også endre transportinfrastruktur og gjøre endringer i industrien, og her har politikerne et stort ansvar for å regilere og i noen tilfeller finansiere denne omstillingen. Vi i ZERO har mange forslag til hva de bør gjøre, og har oppsummert em her: https://zero.no/wp-content/uploads/2023/06/Zerorapporten-2023.pdf
Hilsen Sigrun
Hvor stor innvirkning har sola på klimaet?
Hvor stor innvirkning har sola på klimaet?
Hei Kjetil!
Takk for spørsmål! Dette har andre svar godt på før, så jeg anbefaler denne: https://forskning.no/faktiskno-klima/faktiskno-nei-sola-styrer-ikke-klimaendringene/2199198
Hilsen Sigrun
Hvorfor skal vi bruke store summer på å gjøre klimatiltak?
Hvorfor skal vi bruke store summer på å gjøre klimatiltak i Norge som kun marginalt reduserer Co2-utslippet. Når samme sum kunne senket utslippet i utviklingsland betraktelig mer?
Fokuset burde heller vært på å kutte det globale utslippet, punktum. Da hadde man fått et større utslippskutt samtidig som man hadde bidratt til å løfte land ut av fattigdom i form av økte investeringer.
Hei Stian!
Jeg har svart på et liknende spørsmål litt lengre nede her, men det er et godt og viktig et. Det korte svaret er at jeg tenker vi bør gjøre begge deler. Men det er viktig for troverdigheten til internasjonale klimaforhandlinger at også rike land med et stort ansvar for historiske utslipp også gjør sitt ytterste for å redusere utslipp.
De siste klimatoppmøtene har vi jo sett tydelig at det er mye frustrasjon i fremvoksende økonomier og fattige land over at det forventes at de for eksempel skal fase ut kull mens rike land som Norge skal fortsette med olje. I tillegg mener jeg dette handler om framtida for norsk økonomi. EU jobber hardt for å gjøre seg stadig mer uavhengig av olje og gass.
Globalt var investeringer i fornybar energi i 2022 høyere enn fossile, men i Norge var det motsatt. Dersom vi i Norge ikke omstiller vår industri, transport og energisektor til det grønne skiftet, vil vi få problemer med å eksportere varer vi i dag har betydelige inntekter fra. Det er flere i råden her som er bekymret for at Norge skal gjøre jobben mens alle andre fortsette som før. Det er jeg ikke bekymret for - snarere tvert i mot!
Hilsen Sigrun
- Vi må bruke energi og andre ressurser mer effektivt
Klimatiltakene som foreslås av FN gir FN mer makt på bekostning av lokaldemokrati, krever planøkonomi og mat- og energirasjonering. Hvordan er "klimatiltak" annerledes fra en sosialistisk revolusjon?
Hei Eirik!
De klimatiltakene jeg mener vi trenger nå, betyr hverken planøkonomi eller matrasjonering. Vi må bruke energi og andre ressurser mer effektivt, men jeg har ikke sett noen ta til orde for rasjonering der heller. Så der er jeg ikke enig med deg:)
Hilsen Sigrun
- Klimatiltak har dyptgripende effekt
Klimatiltak har dyptgripende effekt på økonomi, helse, bevegelsesfrihet, valgfrihet, mm. Basert på premisset om at modellene viser at noe må gjøres nå, føre-var.
Kritikere vil da kunne hevde at man bevisst påfører mennesker lidelse ut ifra en påstand om at denne lidelsen er bedre enn lidelsen mennesker kommer til å oppleve uten inngrepene.
Hei Eirik!
Mange klimatiltak trenger ikke å være så begrensende på de områdene du nevner og kanskje kan noen også gi oss bedre helse, økonomi og bevegelsesfrihet. Men da må politikken legge bedre til rette for elektrisk transport og lønnsom produksjon av mer plantekost for eksempel.
Men du har jo rett i at det i klimapolitikken ligger en slags logikk i føre var - altså gjøre investeringer nå som sparer oss for store kostnader senere. Og kostnadene ved klimakrisen er jo allerede her, tenk bare på kostnadene knyttet til ekstremværet Hans, og ekstremvær i mange andre deler av verden.
Hilsen Sigrun
- Det er også klimagassutslipp fra landbruket
Hvorfor spres det fortsatt propaganda om at norsk kjøtt, produksjonsdyr samt skogsdrift har en stor betydning i dette såkalte klimaregnskape?
Hei! Det er også klimagassutslipp fra landbruket, og særlig knyttet til husdyrhold. Landbruket står for omkring 8 prosent av de norske klimagassutslippene
Hilsen Sigrun
Er klimaskremselen bare et politisk virkemiddel?
Finnes det godt begrunnede holdepunkter for at menneskeskapte utslipp av CO2 påvirker klimaendringer?
Eller er klimaskremselen bare et politisk virkemiddel?
Hei Gunnar!
Ja det finnes mye god dokumentasjon på det. Du finner for eksempel en del henvisninger i denne saken fra faktisk.no:
- Det sier noe om fordelingen i verden
Hvorfor regner vi ut CO2/capita for å avgjøre hvem som er «klima-verstinger»?
(Climate Justice)
Og er ikke det mer eller mindre marxisme, med tanke på at det setter befolkninger av nasjoner i to grupper - bourgeoisie eller proletariat?
Hei Espen!
Det er flere måter å regne utslipp på, både totale per land eller per hode. Jeg tenker at per capita også er nyttig å måle fordi det sier noe om fordelingen i verden. Det er jo sånn at i fattigere land, som både historisk og i dag slipper ut mindre per person, merker de samme personene mye mer av klimaendringene i form av ekstremvær og tapte avlinger. Hilsen Sigrun
- Det skjer mye i mange land, men ingen gjør nok
Hvis alle vi i Norge blir 0-utslipps borgere og Norge stopper med oljeutvinning. Hvor mye vil det gjøre på de globale klimautslippene??
Hei! Hvis vi kuttet alle våre utslipp og ingen andre gjorde noen ting, ville globale utslipp fortsatt være veldig høye. Men det er jo ikke det som skjer. Globalt var investeringer i fornybar energi i 2022 høyere enn fossile. Kina er i ferd med å innta en dominerende posisjon i produksjon på flere områder inne fornybar energi, og forventes å nå sin utslipsstopp raskere enn tidligere antatt. EU har de siste årene vedtatt mye viktig klimapolitikk som kommer til å kutte utslipp og øke produksjonen av fornybar energi, og dermed dramatisk redusere si etterspørsel etter norsk gass på litt lengre sikt. USA har nylig vedtatt store subsidier til klimateknologi og fornybar energi.
Det skjer mye i mange land, men ingen gjør nok. Jeg tenker at det er viktig for troverdigheten til internasjonale klimaavtaler at rike land som Norge gjør vårt beste, dersom vi skal få de fattigere landene, som har mindre skyld i klimaendringene, til også å være med på omstillingen. Og så er jeg egentlig mer bekymret for at vi her i Norge skal bli hengende etter i globale endringer som skjer fordi vi bruker så mye ressurser på å fortsette å lete etter olje mens resten av verden jobber hardt for å gjøre seg mer uavhengig av den.
Til slutt er det viktig å legge til at selv om norske utslipp - som skjer i Norge - er en veldig liten andel av globale utslipp, er utslippene fra olje og gass eksportert fra Norge omtrent ti ganger så høye som det vi teller i det norske utslippsregnskapet, fordi oljen brennes et annet sted. Håper det var svar på spørsmålet ditt! Hilsen Sigrun
- Det er rett og slett hårreisande kor dårleg det står til med faktakunnskap om klimaendringar
NRK bør lage ein faktafilm/serie som både forklarer korleis og kvifor CO2 o.a. fører til klimaendring, samt avkrefter påstander og konspirasjonsteoriar som såkalla klimaskeptikarar/-fornektarar strør om seg med. Det er rett og slett hårreisande kor dårleg det står til med faktakunnskap om msk-skapte klimaendringar hos Ola Nordmann. Gjerne også fakta om tap av naturmangfald. Om kva som ligg bak anbefalinga om å ete mindre kjøt av omsyn til klimaet - altså så mykje faktakunnskaper som muleg!!!
Mitt spørsmål;
Kjem NRK eller andre til å lage eit slikt faktaprogram/-serie? Eit ENORMT BEHOV!!!!!!
Hei Bjørg-Sissel!
Jeg vet ikke hva NRK planlegger, men skulle gjerne bidratt i et slikt program. Det er jo mye informasjon der ute, men også vanskelig å navigere i alt sammen. Jeg tror også at det er viktig å snakke om løsningene i tillegg til problemet, det prøver vi hver dag i ZERO!
- Jeg er bekymret for at Norge skal bli hengende etter disse endringene
Kom du til Kristiansand med fly, buss, tog eller egen bil?
Hvorfor skal Norges befolkning stadig være forgangsmenneskere?
Hei Gunnar!
Jeg sitter faktisk i Oslo nå. Men jeg reiser en del til Grimstad (oftere enn til Kristiansand) fordi mine foreldre bor der. Da bruker jeg som regel egen bil eller tar bussen. Heldigvis er stadig flere av personbilene i Norge elektriske. I forrige uke møtte jeg sjefen i VW og han kunne fortelle at de ikke kommer til å produsere dieselbiler etter 2033. det er jo bra. Jeg håper vi snart kan få sørlandsbussen over på utslippsfrie løsninger, det vet jeg at det jobbes med, blant annet i det som heter Grønt Landtransportprogram.
Til ditt andre spørsmål så er vi ikke helt foregangsland i Norge når det gjelder klima. Mange land gjør mye mer enn oss.
I EU er klimapolitikken langt mer ambisiøs. Kina er nå markedsledende på en rekke viktige bestanddeler i produksjon av fornybar energi. I USA kommer ny lovgivning og subsidier til å sette skikkelig fart på produksjon av fornybar energi og klimateknologi. Jeg er egentlig mer bekymret for at Norge skal bli hengende etter disse endringene.
Hilsen Sigrun
Hvilke tiltak vi bør ta som samfunn?
Hei Sigrun, kan du beskrive hvilke tiltak vi bør ta som samfunn? Det blir mye fokus på individ.
Omstilling er et samfunnsansvar, ikke et individuelt ansvar. Det offentlige Norge må gjennom en stor regulatorisk prosess, for å sikre at frontløperne får anledning til å eksperimentere, mens de største forurenserne må begrenses.
Når vi legger ansvaret på sluttbruker, går vi direkte mot de etablerte prinsippene om at forurenser betaler og statlig styring skal sikre bærekraftige produkter og tjenester.
Og en ettertanke: Når ikke myndighetene setter krisestab, virker krisen mindre kritisk.
Hei Mira
Jeg er helt enig med deg! Jeg synes det er alt for mye pekefinger og fokus på hva den enkelte må gjøre. Det er selvsagt viktig, men det er jo ikke nok, og jeg tror det også er demotiverende for mange å oppleve at de skal skamme seg over å leve vanlige liv mens de store beslutningene (som bygging av motorveier, regulering av industri, oljepolitikk mv) går alt for sakte. I ZERO gir vi hvert år ut Zerorapporten, der vi presenterer det regjeringen må gjøre for å nå klimamålene. Det handler om å bidra mer til utslippsfri transport (også tungtransport, skip og etter hvert fly), om å både være strengere med industrien og bidra med å avlaste noen kostnader ved å bytte fra fossil til fornybar energi og fange mer CO2, og det handler om å bruke kraft bedre og bygge mer, samtidig som vi tar bedre vare på natur. Jeg synes det var positivt at regjeringen denne uken sa at framtidas motorveier skal være mer nøkterne, elbilpolitikken har vært bra, det er bra at det bygges ut bedre ladeinfrastruktur for lastebiler og at det stilles krav til ferger og hurtigbåter. Men mer trengs. Alle ZEROs forslag kan du lese her: https://zero.no/wp-content/uploads/2023/06/Zerorapporten-2023.pdf
Noen eksempler: Vi trenger bedre ladeinfrastruktur for elektriske lastebiler, i tillegg til økt støtte til innkjøp av disse (fordi de fortsatt er dyrere enn lastebiler på diesel), og bruksfordeler for elkjøretøy, som lavare sats i bomring, krav om nullutslipp i bysentrum osv. I Industrien er det store utslipp og det er mulig å kutte dem med kjent teknologi. Vi mener myndighetene bør varsle et forbud mot fossil fyring i industrien, feks innen 2030 slik at bedriftene rekker å tilpasse seg. I tillegg trengs det noe økonomisk støtte til å bygge om og gjøre investeringer som gjør at industribedrifter kan bytte energikilder. Et klimatiltak som ofte rettes mor individer er mengden kjøtt vi spiser. her mener jeg at det burde være mer lønnsomt med frukt og grønnaker, i dag er landbrukssubsidiene innrettet slik at det lønners eg mer å produsere rødt kjøtt, selv om vi vet at vi spiser litt for mye av det. Alle forslagene finner du i rapporten referert over. Vi lager også klimakontrollen.no, der vi måler regjeringen på fremdrift i de nødvendige klimatiltakene.
Hilsen Sigrun
Når jeg sier at jeg er bekymret, får jeg raskt det svaret at sånn har alltid vært
Når jeg sier at jeg er bekymret for den raske temperaturstigningen i verden og mener at dette må være menneskeskapt, får jeg raskt det svaret at sånn har alltid vært. Dette styres av krefter vi ikke har noen innflytelse på - vi kan ingenting gjøre, fra eller til.
Her Erik!
Ja, det er ikke en helt uvanlig innvending. Det er sant at været alltid har variert. Det som er spesielt nå, er at endingene skjer så raskt at naturen ikke klarer å tilpasse seg. Da får vi ekstremvær, ødeleggelser, endringer i matproduksjon, rask issmelting og andre farlige konsekvenser. Klimaforskere ved Cicero på Universitetet i Oslo arrangerte nylig et interessant frokostmøte med veldig interessant informasjon om disse raske endringene og hva de betyr, du kan se det her: https://cicero.oslo.no/no/arrangementer/cicero-presenterer-det-rare-vaeret
Til spørsmål om klimaendringene er menneskeskapte, kan du jo gi dem denne: https://www.faktisk.no/artikler/z2ood/jo-det-finnes-vitenskapelig-belegg-for-at-menneskeskapte-klimautslipp-kan-bidra-til-global-oppvarmin
Hva slags dokumentasjon finnes?
Hva slags dokumentasjon finnes for at co2 faktisk påvirker klimaet?
Hei Henrik
Takk for spørsmål! Det finnes mye og faktisk også langt tilbake i tid. Jeg synes denne oppsummerer fint både tvil og fakta i saken: https://www.faktisk.no/artikler/z2ood/jo-det-finnes-vitenskapelig-belegg-for-at-menneskeskapte-klimautslipp-kan-bidra-til-global-oppvarmin
Hvis du vil lese mer, anbefaler jeg Bjørn Samsets gode bok 2050
Hilsen Sigrun
Har det alltid vært is på Grønland?
1. Har det alltid vært is på Grønland?
2. Hva er best for klimaet, flytende havvind eller nye modulære kjernekraftverk?
3. Jeg utfordrer Fædrelandsvennen til å invitere Stein Bergsmark til tilsvarende intervju, tar dere utfordringen?
Hei Svein
Takk for gode spørsmål!
1. Nei, forskere mener at Grønland har vært isfritt. Funnene betyr at isen på Grønland kan smelte enda raskere enn man hadde trodd. Dersom all isen skulle smeltet i dag, ville nivået på havet steget rundt sju meter. Denne var interessant synes jeg: https://edition.cnn.com/2023/07/20/world/greenland-ice-sheet-melt-sea-level-rise-climate/index.html
2. Godt spørsmål. Det som er sikkert er at hvis vi skal kutte utslipp, må vi ha mer fornybar energi, ettersom halvparten av energien vi bruker i dag (særlig innen transport og industri) er fossil. Både havvind og atomkraft kan være aktuelle kilder, i tillegg til vind, sol og vannkraft på land. Det er noen fordeler med havvind som for eksempel at vindmøllene plasseres langt unna der folk bor og dermed ikke beslaglegger natur eller utgjør en belastning på lokalsamfunn. I Norge er nok også kompetansen fra olje og gass mer nærliggende den kompetansen vi trenger for å bygge havvind, enn kompetanse vi i liten grad har, som skal til for å bygge atomkraft. Men jeg tenker vi ikke skal stenge døra for noe, vi må bare passe på at det ene ikke forsinker det andre. Hilsen Sigrun
Send inn dine spørsmål her!
Ved å trykke på den blå «Send inn»-knappen på toppen av studio, kan du sende inn spørsmål allerede nå. Her kan du spørre stort og smått om klimaendringene.
Spørsmål blir først publisert når de har blitt besvart av Aasland i morgen klokken 10.