HORN: Gedigen blåse i solid messing. Foto: Bernt Erik Olsen
SKIKKELIG GULV: Oversiktlig interiør og gulv av treplanker Foto: Bernt Erik Olsen
UTFORDRENDE: Reservehjul uten felg. Litt av en jobb å skifte hjul ved punktering. Og punktere, det gjorde man ofte i gamle dager. Foto: Bernt Erik Olsen
SKIKKELIG GULV: Oversiktlig interiør og gulv av treplanker Foto: Bernt Erik Olsen
JUSTERES: Hendelen på rattet er til å justere tenningen med Foto: Bernt Erik Olsen
UTFORDRENDE: Reservehjul uten felg. Litt av en jobb å skifte hjul ved punktering. Og punktere, det gjorde man ofte i gamle dager! Foto: Bernt Erik Olsen

Det finnes mange gamle biler på Sørlandet, men det spørs om ikke dette er den aller eldste som fremdeles er registrert og kjørbar. Ekstra morsomt er det også at hele bilens historie er kjent tilbake til den var ny i 1917. ## Få eiere

Dodge’n ble kjøpt ny i Kristiania (Oslo) 3. april 1917 av godseier Johan Heiberg, med adresse Thomas Heftyes gate 42. Den ble registrert på kjennemerket A-1188, og kostet 7.000 kr. Etter bare et par år ble den solgt videre, og via en bilforretning havnet den hos sogneprest Thomas G. Rosseland i Seljord i Telemark, hvor den fikk skiltet H-81. Nå viste det seg at det var ikke så enkelt som sognepresten hadde trodd, dette å kjøpe seg en bil. Korrespondanse som fulgte med bilen viser at det nok var vanskelig å forstå at bilen måtte ha lovpålagt forsikring, for ikke å nevne at det virkelig skulle være nødvendig å ha sertifikat for å kjøre i indre Telemark. Men alt ordnet seg etter hvert, og sognepresten hadde sikkert glede av bilen. I alle fall tok han den med seg da han i 1934 flyttet til sin hjembygd Greipstad og omregistrerte bilen på K-1602. ## Fikk beholde bilen

Sognepresten fikk beholde bilen under krigen, men selvsagt uten å kunne bruke den. Man må vel tro at tyskerne ikke hadde noen interesse av en så gammel bil. Den ble nok ikke særlig mye brukt etter krigen heller, og i juni 1954 ble den solgt til Thorvald Gumpen, far til dagens eier.

Thorvald Gumpen var innehaver av bilfirmaet Gumpens Auto, og hadde faktisk startet firmaet i 1936 basert på salg av Dodge. Det var nok morsomt for ham å få seg en veteranbil av det samme merket, og allerede samme år som han overtok bilen deltok han i veteranbilløp med den. Dodge’n eies nå av Thorvalds sønn Helge Gumpen, som med jevne mellomrom har svev på den og lar den få en luftetur.

Bilen er nå registrert på kjennemerket K-1917, som viser til årsmodellen. Etter de gjeldende retningslinjer er det imidlertid fullt mulig å søke omregistrering til et av de kjennemerkene bilen har hatt tidligere, og ut fra en rent historisk synsvinkel hadde nok dette vært ønskelig.

Eldst?

Så langt det er kjent for Agder Motorhistoriske Klubb, finnes det ikke eldre biler enn dette som er registrert og kjørbare, i Agderfylkene. Den aller eldste bilen, en Renault fra 1906, som står på Vest-Agder-museet Lista, er dessverre ikke kjørbar. Men det kan jo hende at den blir det etter hvert.

Brødrene John og Horace Dodge startet sin karriere i bilverdenen i 1901 med en motorfabrikk som blant annet leverte motorer til Ford. Etter hvert fikk de en del aksjer i Ford-fabrikken, muligens som delbetaling for sine leveranser. I 1914 startet de sin egen bilfabrikk og tilbød da en modell som i prinsippet var lik den bilen vi omtaler i denne artikkelen. Bilen hadde en 3,5 liters firesylindret motor som ga 35 hestekrefter (altså nesten dobbelt så kraftig som T-Forden). Den kunne leveres som 2-seter, lik Gumpens bil, eller som 5-seter.

Da John Dodge ble spurt hvorfor de hadde bestemt seg for å produsere sin egen bil, svarte han: "Tenk bare på alle Ford-eierne som en vakker dag kommer til å ønske seg en bil". Så lett gikk det ikke, men i løpet av tre til fire år var Dodge vel etablert som USA’s femte mest solgte bilmerke etter Ford, Willys-Overland, Buick og Chevrolet. I 1917 produserte Dodge 90.000 biler, mot Fords 622.000 T-modeller.

Senere ble Dodge en del av Chrysler Corporation, men det er en annen historie.