Jordmødre oppgitt over ønskebrev fra gravide: «Ønsker ikke jordmor over 50 år»

– Vi ønsker å gi så god hjelp som mulig. Vi kommer i alle aldre, farger og fasonger. Det gjør pasientene våre også. Hvis en pasient oppgir at hun helst ikke ønsker en mannlig gynekolog fordi hun er blitt utsatt for overgrep fra en mannlig omsorgsperson, så er det en relevant opplysning som vi vil strekke oss for å innfri. Men dersom man skriver at man ikke ønsker en jordmor som har bikket 50, så har det ingen som helst relevans.

Det sier Marit Halonen Christiansen, avdelingssjef ved Kvinneklinikken på SUS. Hun snakker om ønskebrevene som mange gravide har med seg til sykehuset når fødselen nærmer seg.

I ønskebrevene kvinnene bringer med seg har det blant annet stått:

• Jeg vil ha enerom etter fødselen

• Jeg ønsker ikke en jordmor som er brunette

• Jeg ønsker ikke at id-kortet dingler rundt halsen til jordmor

• Jordmor må være etnisk norsk

• Jordmor må ikke ha hestehale

• Jordmor må være mellom 35 og 50 år

Ordningen med ønskebrev eller forventningsbrev startet på 1990-tallet. Intensjonen med disse er at gravide kvinner som nærmer seg termin kan skrive ned tanker, erfaringer fra tidligere fødsler eller spesielle behov. Brevet skulle forbedre kommunikasjonen mellom den fødende og jordmoren.

Brevene ble brukt til ønsker og preferanser av praktisk art: Ønsker en at faren er med? At han klipper navlestrengen? Vil den gravide teste ut fødsel i et badekar? Hvilke tanker har kvinnen om medikamentell bedøvelse opp mot en mest mulig naturlig fødsel?

De siste årene har disse brevene endret karakter. Kravene til jordmødrene er blitt større og større og mer og mer detaljerte. Ønskene har også nå form av en slags bestilling. Disse går ikke så mye på at jordmor er støttende eller dyktig, men at hun skal være blid og hyggelig, og ikke minst: Hvordan hun ser ut.

Hva mener du? Si din mening i nederst i saken!

Mamastork: Skulle bare mangle at den fødende skal få ha ønsker

Helsepersonell opplever diskriminering

– Før jeg fikk grått hår og gikk visitter ble jeg mange ganger møtt med følgende kommentar: «De sa det skulle komme en lege.» Det er ikke vondt ment, men unge kvinnelige leger kan oppleve det, som mannlige gynekologer kan få høre at pasienten helst ønsker en kvinnelig lege. Det kommer også kommentarer til en med hijab eller en som er mørkere i huden. Det er selvfølgelig ikke sånn det skal være. Vi som er helsepersonell gjør vårt beste, uansett. Det er mitt ansvar at det er riktig kompetanse på jobb, sier Halonen Christiansen.

– Jeg tror ikke dette har et veldig stort omfang. Men når du er den jordmora som har hestehale eller som er over 50, er kjempeflink, men plutselig er veid og funnet for gammel, da er det kjipt. Hvis jordmor er 55 år betyr det oftest at hun er en ringrev. Vi vil at folk skal komme til oss med en trygghet, men det gjør også noe med oss som er helsepersonell dersom du går inn på en fødestue fordi det er du som er på vakt og vet at det egentlig ikke er deg de vil ha.

Åtte nye liv på én vakt

– Det er aldersdiskriminering?

– Det stemmer, som de andre eksemplene jeg nevnte. Den som tar imot disse brevene gir tilbakemelding når noen ønsker ikke er relevante eller ikke kan innfris: Man kan ikke love at det ikke blir tatt keisersnitt eller at det ikke er en mannlig lege til stede under fødselen. De som er på vakt er på vakt.

– Ingen måler deg på en prestasjon

– Hvorfor tror du innholdet i ønskebrevene har endret karakter de siste årene?

– Kvinnene har så klart en opplevelse av at dette er stort. Så har man et ønske om å kontrollere ting. Jeg tror kanskje det er et uttrykk for det. Jeg har snakket med mange kvinner etter fødselen som sier: Jeg trodde jeg skulle være så lykkelig! Da sier jeg: Nå har du gått gravid og hatt det strevsomt med sure oppstøt og åreknuter. Så har du ligget i fødsel kjempelenge og så endte det med keisersnitt. Det har gått bra, men ingen forventer at du skal være lykkelig. Du er jo helt utslitt.

– Folk forventer for mye av seg selv og de har en forestilling om hvordan det skal være. At de skal prestere. Og så prøver en kanskje gjennom disse ønskebrevene å legge til rette for seg selv. En fødsel er helt fantastisk og livsomveltende. Så er det vondt. Slitsomt. En kraftprestasjon. Men ingen måler deg på en prestasjon. Og det kan de ikke gjøre selv heller, sier Halonen Christiansen.

– Kanskje dreier dette seg om å ha regien, men en fødsel er ikke noe man kan iscenesette.

Iscenesettelse finnes over alt nå, gjennom Instagram og Tiktok, reflekterer Halonen Christiansen.

– Men jeg tror man må tenke over at det som vises i sosiale medier er det folk ønsker å vise. Da står det respekt av Funkygine som står fram med kulemage og bleie. Det er en helt normal kvinne som har født et barn.

– Rett og slett sårende

Brevene med de mest detaljerte og bestillingsaktige formuleringene er blitt et tema blant mange av jordmødrene på SUS. Trude Thommesen, som er en av en rekke jordmødre med lang erfaring, understreker at de først og fremst ønsker å gjøre fødselen så enkel og komplikasjonsfri som mulig. Likevel:

– Det er sårt plutselig å kjenne seg ubrukelig, sier hun.

– Det kjentes rett og slett sårende at jordmødre må ha en bestemt alder. Alle som arbeider her har lang utdanning, men ulik lengde erfaring. Vi gjør alle en seriøs jobb for den fødende. Så skal plutselig alderen din avgjøre at du ikke er god nok?

Jordmora ser et paradoks i at de detaljerte ønskene kommer fra den friskeste pasientgruppa på sykehuset og poengterer at det i andre deler av verden ikke er en selvfølge at det går fint under en fødsel. Man skal heller ikke mange år tilbake for å se det samme bildet i Norge, der nybakte foreldre markerte sin takknemlighet med en kort melding i avisa.

«En velskapt datter.»

– Jeg kjenner ikke til at noen stiller krav om at legen som skal operere kneet deres skal ha skjegg og briller. Ingen kommer inn med hjerteinfarkt og spør legen om han vet hvor vondt det er.

Det har også kommet inn ønsker om at far skal ta imot barnet. Det er det faglige argumenter for ikke å imøtekomme, sier hun.

Sandnes skiller mellom fødeplan og ønskebrev

– Vår praksis er at jordmødrene i kommunene skriver en fødeplan sammen med den gravide, som så sendes til godkjenning ved sykehuset, sier Ingvild Moseid, jordmor i Sandnes kommune. Hun er tillitsvalgt og såkalt praksiskontakt ved SUS og dermed ansvarlig for koordinering mellom kommunale jordmødre og «Føden».

– Vi utformer et fødebrev de gangene vi synes det er god grunn for å lage en plan for fødselen og vi tilstreber at ønskene i brevet er realistiske og gjennomførbare. Det kan for eksempel være knyttet til en tidligere, traumatisk opplevelse. Vi legger vekt på at dette også skal være til hjelp for dem på sykehuset. Ønskebrev er noe de kommende mødrene skriver på egen hånd, presiserer Moseid.

Moseid og kollegene i de kommunale jordmortjenestene pleier å si at det ikke er nødvendig å skrive ønskebrev dersom de ikke har noe helt spesielt på hjertet, og at de ikke trenger å liste opp ønsker som allerede ligger i jordmødrene på SUS sin måte å arbeide på.

– «Supermammaer» kan gi et urealistisk bilde av fødsler

Det er flere forum på nettet der høygravide diskuterer slike ønskebrev og både benevnelsene fødebrev, ønskebrev, fødselsplan og tanker om fødsel blir brukt. Her blir det diskutert hva disse skrivene bør inneholde. Flere steder oppfordres også de fødende til å forfatte slike brev, som i det populære forumet Babyverden:

«Det kalles fødebrev, ønskebrev, fødselsplan eller rett og slett bare tanker om fødsel – men innholdet er det samme. Det handler om hvilke tanker og ønsker du har for fødselen og barseltiden, samt mulighet til å fortelle tidligere erfaringer som kan påvirke fødselsopplevelsen. Målet er å gjøre fødselen best mulig.»

En jordmor påpeker riktignok at en fødsel ikke alltid blir slik man har sett for seg, at det ikke er en fasit og at et ønskebrev ikke bør være for detaljert.

– Kan dette være del av en kultur som kan knyttes til sosiale medier der man i større grad iscenesetter seg selv?

– Jeg tror nok at influencere og såkalte «supermammaer» har vært med å skape et urealistisk bilde av det å føde barn. De aller fleste fødsler går ukomplisert og greit, men mange har også tøffe fødsler som ikke går etter boka. En fødsel er ikke et show, sier Trude Thommesen.

– Ville fortelle litt om hvem jeg er

Karoline Garnes (34) venter sitt tredje barn i begynnelsen av november og har bestemt seg for å skrive et nytt ønskebrev. Slik hun også gjorde da hun ventet sitt andre barn, som ble født i januar 2019.

– Da jeg fikk mitt første barn i august 2016 møtte jeg jordmor for første gang da jeg var i aktiv fødsel. Jeg merket at det da var vanskelig å fortelle henne hvem jeg var som person, hva jeg trengte for å føle meg trygg og hva som var viktig for meg og partneren min. Jeg var ikke pratsom i den situasjonen.

– Jeg kom fram til at jeg neste gang ville skrive både for egen del, men også for at de jordmødrene som møter oss skal ha best mulig forutsetninger. Disse refleksjonene var en fin forberedelse.

For Karoline Garnes var det viktig å få fram at hun er vant med å ha kontroll. Selv om en fødsel må gå som den går, vil hun gjerne ha informasjon om det som skjer.

– Jeg kan for eksempel bli utrygg hvis samtaler mellom fagpersoner foregår uten at jeg er en part, at ting foregår over hodet på meg. Jeg skrev også i fødebrevet at jeg nok ikke som person er så mottakelig for en «heiagjengstemning». Jeg ønsker å få lov til å være i min boble og ha det stille rundt meg.

Garnes oppga også at hun hadde øvd på pusteteknikk gjennom kurs i «smertefri fødsel», noe som også viste seg å være en nyttig opplysning.

– Men når alt kommer til alt er det liv og helse som er viktigst og da er det fagpersonene som er avgjørende. Jeg har tillit til dem. I det neste fødebrevet vil jeg presisere at det jeg skriver er tanker og ønsker jeg har i forkant, og at jeg er åpen for at alt kan endre seg underveis.

– Alle jordmødrene jeg har hatt har vært gode på sin måte. Alder, høyde, størrelse og utseende er for meg det minst viktige.

Mamastork: Skulle bare mangle at den fødende skal få ha ønsker