Dette gjorde inntrykk: Å leve som hiv-positiv

Fædrelandsvennens journalister havner i mange dramatiske situasjoner og møter mange inspirerende mennesker i løpet av et år. Fram mot nyttår presenterer vi et nytt inntrykk fra året som har gått. Her er det Ann Magritt Arnli husker best fra året som har gått:

I sommer intervjuet jeg fire personer om hvordan det er å leve som hiv-positiv. Svarene jeg fikk gjorde inntrykk. Ikke minst fordi svarene jeg fikk, tydet på at det fortsatt finnes utrolig mange fordommer knyttet til hiv-positive i Norge i dag. I tilegg er det mye uvitenhet blant folk om hvordan sykdommen smitter.

De tre hiv-positive som valgte å dele sin historie med meg, har alle opplevd stigmatisering og å miste venner da de fikk diagnosen. De har også opplevd å bli behandlet som om de er smittefarlige, på tross av at hiv i dag ikke er smittsom når man bruker medisiner.

Da Kjell Stub Hougner (65) ble hiv-smittet i 1983 visste både Norge og verden lite om hva denne sykdommen var, og det fantes ikke effektive medisiner mot den. Ble man smittet av hiv på 1980-tallet var prognosene svært dårlige.

Kjell ble fortalt av legene at han «kom til å dø en forferdelig død», men på mirakuløst vis overlevde han. I flere år har Kjell vært en uvurderlig ressurs for andre hiv-positive via sin innsats for «brukerstyrt behandling av hiv-positive» ved Sørlandet sykehus.

En fanesak for alle mine intervjueobjekter i denne saken er å få ut mer, og ikke minst riktig, informasjon om hva hiv er og hvordan det smitter til samfunnet. I tillegg ønsker de at det blir tatt et skikkelig oppgjør med en del av de gamle fordommene og skammen knyttet til sykdommen.

– Hvorfor det fortsatt er mye stigma rundt hiv er litt underlig for meg. Alle har et sexliv, og alle kan være uheldige. Det kan skje hvem som helst helt uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra. Derfor mener jeg at hiv egentlig ikke er noe å skamme seg over, sa Glenn Fredrik Mathisen til meg i sommer.

Siden han selv fikk sykdommen i 2012, har han engasjert seg i prosjektet «Test deg» ved Sørlandet sykehus; et drop in-tilbud hvor alle kan komme og teste seg for hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer.

Glenn mener hyppig testing er viktig slik at en eventuell hiv-smitte blir oppdaget tidlig.

Er man vellykket behandlet for hiv i dag er man ikke smittsom for andre seksuelt, noe som er en helt annet virkelighet enn på 1980-tallet.

– Et gjennombrudd i forhold til forskning på hiv-medisin kom på midten av 1990-tallet, og sørget for at hiv ikke lenger var synonymt med død, kunne seksjonsoverlege ved Universitetssykehuset i Tromsø, Vegard Skogen opplyse meg om.

Og for egen del må jeg innrømme at dette var kunnskap jeg slett ikke hadde før jeg startet arbeidet med denne reportasjen.

I dag henger det fire, store sort/hvitt-portretter av Kjell Stub Hougner, Glenn Fredrik Mathisen, Toril Martinussen og Vegard Skogen i gangen på infeksjonsavdelingen på Sørlandet sykehus. De er tatt av fotograf Fin Serck-Hanssen, som i mange år har fulgt både hiv-positive og deres behandlere tett med sitt kamera.

I sommer kjøpte sykehuset disse fire portrettene blant annet for at de skal minne folk om at tidene har forandret seg, og viktigst av alt for å understreke at det finnes et liv etter hiv.

Les også:

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.