– Russetreffet var min ide, sier Harald Slettum til Aftenbladet.
16. mai 1986: Gabriel Ålgård åpner Kongeparken med Gulliver liggende godt synlig i fjellsiden. Men ikke alt er på stell - i hvert fall ikke økonomisk. For bare to måneder senere går parken konkurs.
SR-Bank, som er den største kreditoren, velger å drive fornøyelsesparken videre – og en rekke av bankens egne folk kommer inn i nøkkelposisjoner. En av dem er Harald Slettum. Han blir ansatt som administrerende direktør i Nye Kongeparken AS.
– Parken trengte flere økonomiske bein å stå på, og det var da jeg kom opp med ideen om å lage en felles avslutning for russen. De hadde jo diverse avslutninger rundt forbi lokalt, men de manglet liksom en stor felles fest på slutten av russetiden. Så hvorfor ikke samle de i Kongeparken?
Slettum tok grep. Han og et par andre fra ledelsen i Kongeparken booket billetter til Oslo og Bergen. Der inviterte de seg selv til møter med russestyret på flere videregående skoler. Budskapet var enkelt: «Vi skal lage et stort russetreff i Kongeparken. Vil dere komme?»
– Responsen var positiv over nesten hele linja. Dette var tydeligvis noe russen også på den tiden hadde savnet – det å møtes på tvers av byer og landsdeler, sier Harald Slettum.
Harald Slettum
Administrerende direktør i Kongeparken fra 1986 til 1990
Startet med 2500 russ
30. april 1988: Historiens første russetreff i Kongeparken er et faktum. Rundt 2500 russ finner veien til Ålgård. De fleste fra Stavanger-regionen, men også mange langveisfarende. For eksempel kom det russ fra 40 skoler i Nord-Trøndelag.
– Arrangementet og konseptet var naturligvis mye enklere den gang, men det viser at potensialet var der også for 35 år siden, sier Harald Slettum, som ikke legger skjul på at økonomien i russetreffet etter hvert ble viktig for driften av Kongeparken.
– Ikke minst for cash flow-en. Billettene ble solgt på høstparten, noe som sikret oss viktige inntekter som vi kunne leve av gjennom vinteren når parken var stengt.
Billettinntekter på 42 millioner
10. april 1990: Per Edvardsen og Per Aarnes kjøper Kongeparken for 19 millioner kroner, men i november året etter går driftsselskapet Kongeparken AS konkurs. Eierselskapet Park Holding, som Edvardsen senere drev alene, overtok driften. Men igjen gikk parken konkurs og SR-Bank overtok – akkurat som de gjorde i 1986.
2. februar 1997: Familien Lund ser potensialet i Kongeparken og kjøper den for rundt 8 millioner kroner. Det skal vise seg å bli en gullgruve for familien.
For de siste 26 årene har russetreffet bare blitt større og større. Billettene blir revet bort straks de legges ut for salg, og arrangementet har vært utsolgt de siste 23 årene. Til helgen er det ventet 15.000 russ fra hele landet. Det er ny rekord.
Og bare for å ta et lite regnestykke for å vise hvilke inntekter vi snakker om for Lund-familien: For å kunne delta på russetreffet, må alle ha et festivalpass. Dette koster 2805 kroner. Det betyr inntekter på 42 millioner kroner bare der. I tillegg kommer inntekter fra mat og drikke, overnatting i glamping-hyttene inne i parken, leie av oppbevaringsbokser, lading av mobiltelefon og parkering av russebil/buss.
Aftenbladet har tidligere gjort et regnestykke som viser at en russ legger igjen mellom 4500 og 7500 kroner i Kongeparken i løpet av helgen. Det betyr at de 42 millionene i billettinntekter nesten kan dobles.
Nekter å si noe om økonomien
Lund-familiens selskaper er organisert som et konsern gjennom Lund Gruppen Holding AS. Selskapet eies av brødrene Håkon, Aasmund og Magnus. I 2021 hadde konsernet inntekter på 263,3 millioner kroner med et resultat før skatt på 119,1 millioner kroner. Brødrene tok et utbytte på 36,8 millioner kroner.
Landstreffet i Kongeparken ligger under selskapet Lund Gruppen Arrangement, som i 2021 hadde inntekter på 37 millioner kroner. I toppåret 2019 hadde selskapet 40,7 millioner kroner i inntekter.
2022-regnskapene til selskapene i Lund-konsernet er ikke offentlige ennå gjennom Brønnøysundregistrene.
I ligningen for 2021 står Håkon Lund oppført med en formue på 19,9 millioner, Aasmund Lund står med 24,9 millioner, mens Magnus Lund har 11,5 millioner.
Aasmund Lund
Eier av Kongeparken og pressetalsmann for landstreffet
Magnus Lund
Eier av Kongeparken og daglig leder i Lund Gruppen Arrangement
Håkon Lund
Eier av Kongeparken og selvutnevnt lekemester
Aasmund Lund er den av brødrene som skal svare på alle spørsmål rundt russetreffet i Kongeparken, men når det kommer til økonomi er han svært ordknapp.
– Vi deler ikke økonomien på noen av våre festivaler, sier han til Aftenbladet.
– Hvor viktig er landstreffet for Lund Gruppen rent økonomisk?
– Landstreffet er viktig – på lik linje med de andre festivalene vi drifter og eier.
– Hva vil du si om utviklingen av landstreffet etter at dere kjøpte Kongeparken i 1997 og fram til nå?
– Landstreffet har utviklet seg til å bli Norges største festival for ungdom, og har over 40 konserter gjennom helgen med både internasjonale og nasjonale artister. Det er et viktig arrangement for regionen med store ringvirkninger både for hoteller, butikker, transportnæringen – og ikke minst de mange frivillige som arbeider på Landstreffet hvert år til inntekt for klubben sin.
– Ikke forbudt å tjene penger
Harald Slettum har full forståelse for at Lund-familien har fortsatt å utvikle ideen hans fra 1987.
– Arrangementet er kommersielt tvers gjennom. Det er det ingen tvil om. Men det er ikke forbudt å tjene penger på gode ideer. Husk at det også er en rekke andre selskaper som tjener godt på russen, sier Slettum, som også peker på at andre steder har begynt å kopiere konseptet i Kongeparken.
– Jeg registrerer at flere kaller sine russetreff for landstreff, men det finnes bare ett landstreff – og det er på Ålgård.
– Betyr mye for lokalt næringsliv
Region Stavanger har opp gjennom årene gjort flere analyser og utregninger for hvor mye penger arrangementene i regionen generer.
– I samarbeid med Innovasjon Norge benytter vi en nasjonal arrangementskalkulator for å beregne den økonomiske verdiskapningen av slike arrangement, men vi har ennå ikke kjørt landstreffet i Kongeparken gjennom denne, sier arrangementsdirektør i Region Stavanger, Anette Larsen Bognø, til Aftenbladet.
Anette Larsen Bognø
Arrangementsdirektør i Region Stavanger
Hun viser til Nordsjørittet, som under siste utregning hadde 14,3 millioner kroner i lokal økonomisk verdiskapning, mens EM i friidrett for lag i Sandnes i 2019 genererte 8,5 millioner kroner til regionen. PwC gjorde også en analyse av Tall Ships Races Stavanger i 2018, som da viste verdiskapning her lokalt på 22,5 millioner kroner og en nasjonal verdiskapning på 6 millioner kroner.
Tilsvarende kjørte ECON Consulting Group en ringvirkningsanalyse for Tour des Fjords i 2016. Der kom de fram til at sykkelrittet hadde mellom 15 og 34 millioner kroner i verdiskapning for næringslivet i Rogaland og Hordaland.
– Arrangementer har samlet sett en enorm økonomisk betydning for regionen – ikke minst med tanke på hvor mange arrangementer denne regionen har. Kalenderen er pakket med ulike type arrangementer gjennom hele året, og hver av dem som tiltrekker seg besøkende fra utenom regionen, bidrar til økonomisk verdiskapning basert på overnatting, transport, mat og drikke og annet forbruk, sier Anette Larsen Bognø, som mener at også russetreffet i Kongeparken fører til betydelig med penger i kassen for det lokale næringslivet.
– For mange er nok dette et lukket arrangement som de ikke kjenner så godt til, men jeg tror folk vil bli overrasket når de innser hvor mye landstreffet bidrar med til regionen. Vi jobber derfor med arrangøren for å kunne se nærmere på de økonomiske sidene.
– Økende russeforbruk
For hotellene i regionen betyr russetreffet nærmest fullt belegg gjennom hele helgen. Quality Hotel Residence i Sandnes har bare noen få enkeltrom igjen, mens hotelldirektør Gjermund Dahl på Clarion Hotel Energy melder om fullt hus hele helgen. Og flere andre hotell melder om det samme.
– Tidligere var det nok mer vanlig at man sov på på selve området under landstreffet – eller kanskje rett og slett ikke sov i det hele tatt. For mange er nok dette fortsatt tilfelle, men enkelte ting tyder på at tingene endrer seg. Russen er nok blitt mer godt vante og mange foretrekker å sove på hotell, sier Anette Larsen Bognø, som også ser tendenser til at russen ønsker å gjøre andre ting i tillegg til å delta på selve russetreffet.
– Russen er nok mer i en opplevelsesmodus nå enn før. Det kunne vi tydelig se i fjor hvor russen preget sentrumsbildet i både Stavanger og Sandnes med shopping og kafébesøk. Dette er en endring som kan tyde på et økende forbruk hos russen, men vi må gjøre mer faktabaserte innhenting for å kunne bekrefte dette sikkert.
Per Morten Haarr
Reiselivsdirektør
Reiselivsdirektør Per Morten Haarr ønsker naturligvis en levende region hvor det skjer noe hele tiden.
– Vi følger spesielt opp de arrangementene med internasjonal profil og som skaper tilreisende til regionen. Vi vet at dette er viktig for reiselivsnæringen, og det skaper en mer attraktiv region. Ingen ønsker å besøke en region hvor ingenting skjer. Så det arbeidet arrangørene gjør med å sette oss på kartet, er ikke bare markedsføring, men ren medisin for en næring som reiser seg etter pandemien.