– Selvsagt kan du kleise et stort solcellepanel rett oppå taket ditt, men det blir ikke særlig pent, sier Tore Hassel (64), og viser stolt fram sitt eget tak i Reinsdyrveien på Ganddal.
Det er sort og glatt, og solcellepanel dekker hele taket. All takstein er fjernet.
– Du må aldri gå på det når det regner. Det er spinnglatt!
Det er ekteparet Tore og Oddny Hassel og deres samarbeidspartnere som har utviklet soltaket.
– Det tåler mye, er lett å montere og leveres i 60 centimeter-moduler, sier Tore.
Vi kommer tilbake til dette med 60 centimeter-moduler senere. Det er nemlig ganske så vesentlig i solcelle-historien til ekteparet Hassel.
Oljegutt og kunstner
Tore kaller seg oljegutt og ingeniør med interesse for solenergi. Hele sitt voksne liv har han jobbet i oljeindustrien, men i august hadde han sin aller siste tur offshore. Nå har han flyttet permanent inn på hjemmekontoret.
Det samme har kona gjort. Kunstner Oddny Friestad Hassel (56) har lagt penselen til sides og stengt galleriet sitt i Langgata for å satse fullt på solceller.
– Det er jobbing fra morgen til kveld. Men sånn er det jo å være gründer, sier Tore.
– Vi har veldig tro på dette, og finner stor motivasjon i at vi kan bidra til energieffektivisering, sier Oddny.
– Og timingen vår er jo latterlig god, sier Tore.
I hagen på Ganddal slipper Oddny parets to hunder løs. En katt smyger seg rundt hushjørnet, og et par naboer spør over hekken om det blanke taket nå leverer mer enn strøm enn Tore og Oddny kan bruke.
– Å ja, akkurat nå selger vi strøm til Lyse, svarer Tore.
– Her en dag solgte vi for 350 kroner, det er det meste vi har solgt for, sier Oddny.
– Det er kjekkere å lade elbilen når strømmen er hjemmelaget, sier Tore.
Ville hjelpe vennepar
Men det er faktisk ikke den svimlende strømprisen som er årsaken til at paret jobber nesten døgnet rundt med solceller. Gründerspiren ble sådd da et vennepar overtok Dyranut Fjellstova på Hardangervidda.
– Der gikk alt på diesel. Det luktet og bråkte fælt, og kostet mye, sier Tore.
Vennene på fjellstua ba Tore om råd. Hadde han innspill på hvordan de kunne bytte ut dieselaggregatet?
Tore, en oppfinnertype med interesse for sol, gikk grundig til verks. Men for å gjøre en lang historie kort: Tilgjengelige solcellepanel var for store, upraktiske, kompliserte, for dyre eller ikke egnet for tøffe forhold på vidda.
Tore fant ingen solcellepanel han ville anbefale for turisthytta.
Arbeidsuhell
Men han fant og ble kjent med et par fine fyrer med spennende kompetanse.
– Vi fikk kjemi med en gang!
Han snakker om Knut Erlend Rosvold i Kaupanger, som blant annet står bak selskapet Function Energy AS, og Kristian P. Astad på Jørpeland, som står bak selskapet Virvelstrøm.
– Vi etablerte et selskap sammen med dem, nesten ved et arbeidsuhell. Vi fire har det så kjekt sammen, og har utfyllende kompetanse. Vi var enige om at det manglet en praktisk solcelle-løsning for eneboliger i norske forhold, sier Tore.
Takket være velvilje fra banken, oppsparte midler, stor arbeidskapasitet og en god porsjon idealisme, opplever «arbeidsuhellet» nå en voldsom pågang.
Og her må vi tilbake til 60 centimeter-modulene. De som kan litt om husbygging, vet at norske hus består av moduler på 60 centimeter. Solcellepanel derimot, har levd litt sitt eget liv, og sjelden opptrådt i denne størrelsen.
Dermed kan det bli både upraktisk og lite pent å legge dem på norske hustak. Det er dette Hassel-paret og samarbeidspartnerne har tatt tak i.
– Vi har utviklet solcellepanel som passer til norske tak. Våre panel kan legges tett, akkurat som takstein, sier Tore, og legger til at han har inne 12 patentsøknader på soltaket, som er laget i glass og aluminium. Panelene produseres i Kina.
Forklaringen på det høye antallet patenter, er at solpanelene består av mange mindre elementer.
Tore og Oddny er majoritetseiere i selskapet Hassel solar. Knut Erlend Rosvold og Kristian P. Astad er med på eiersiden, og bidrar med kompetanse på henholdsvis elektrofag og solceller. Nylig har de også fått med seg Andreas Lien som styreleder.
Dekker halve forbruket
Det første huset som fikk solcellepanel på, var selvsagt boligen hjemme på Ganddal. Neste tak ut var Dyranut.
– Og nå koker det! Enormt mange vil vite mer om solcelletak, sier Oddny.
– Vi skal legge 40–50 tak i Stavanger-regionen i høst, sier Tore.
For å klare det, trenger de hjelp av byggebransjen. Faktisk har ekteparet arrangert flere kurs de siste ukene. I hagen deres får tømmermenn innføring i hvordan taket skal legges.
– Det vil bli mangel på solcellemontører, derfor har vi laget et panel som kan monteres av tømmermenn. Det kan legges rett på et tett undertak, sier Tore.
– Det er viktig for oss at dette skal være enkelt for byggebransjen, sier Oddny, og legger til at salgssamtalene ofte går lekende lett.
– Mange jeg ringer trenger ingen overtalelse, de melder seg på kurs med en gang.
– Timingen vår, jeg sier det igjen, den er latterlig god, sier Tore.
– Og hva koster så herligheten?
– Det vil avhenge av hvordan taket ditt ser ut. Selve byggesettet kommer på et sted mellom 1500 og 1700 kroner kvadratmeteren. Så kommer montering i tillegg, sier Oddny.
– På et nytt hus kan soltaket koste 150.000 kroner, på eldre hus vil totalkostnaden blir høyere, fra 200.000 til 500.000 kroner, sier Tore.
Sol er en snakkis
– Vi liker det integrerte soltaket som gir et flottere utseende, derfor er vi på kurs, sier daglig leder Roger Aamodt.
Han merker en økende interesse for soltak, og sier kommunene er opptatt av å legge til rette for dette på nye boliger.
– Jeg tror dette tvinger seg fram nå, og vi vil gjerne være i forkant og ha nødvendig kunnskap, sier Aamodt.
Også Oddbjørn Løvdahl, daglig leder i Gjesdal Blikk, har nylig vært på kurs hos Hassel solar. Han sier soltak er en snakkis også i blikkenslagerbransjen.
– Og mange kunder etterspør soltak. Folk er opptatt av hvordan det ser ut, hva det koster og hvor lang det tar før investeringen er spart inn, sier Løvdahl, og legger til at han liker utseende på taket til Hassel solar.
– Det er ikke alle soltak som er like fine. Dette taket er integrert, derfor er vi interesserte i et samarbeid, sier han.
Også Byggmesterforbundet merker at soltak er i vinden.
– Ettersprøselene er økende, flere utbyggere melder at de jobber med å se på muligheten for å bygge boliger som er omtrent selvforsynte med energi, sier Jarle Jonassen i Byggmesterforbundet Rogaland.