Det skjedde i januar 2021, mars 2022, februar 2023 og nå skjer det altså igjen: Satsene for forenklede forelegg for trafikkovertredelser øker.
Da satsene ble oppjustert i fjor, gjorde de et hopp på 30 prosent. Denne gangen er økningen «snillere» og følger bare økningen i konsumprisindeksen, noe som vil si en justering på rundt 5 prosent.
Likevel betyr det at det å synde mot trafikkreglene vil svi enda mer.
Her er noen eksempler:
Mens du tidligere måtte ut med 9700 kroner for ulovlig mobilbruk, må du med de nye satsene ut med 10.200 kroner.
Ulovlig kjøring i kollektivfelt, kjøring mot innkjøring forbudt-skilt eller mot enveiskjøring: 8200 kroner.
Bryter du fartsgrensene, er dette bøtesatsene du må forholde deg til:
Politiet var ikke klar
Sist gang bøtesatsene steg, som var i februar 2023, var ikke politiets IT-systemer klargjort for å skrive ut bøter med de nye satsene. Dermed gikk det uker der synderne i trafikken slapp billigere unna enn de egentlig skulle. Årsaken var at vedtaket ble kunngjort tre dager før ikrafttredelse. Denne gangen er imidlertid politiet klare til å skrive ut bøter fra første øyeblikk.
Runar Karlsen, fagdirektør i Politidirektoratet
– Fra og med torsdag 1. februar vil politiet være klare til å utferdige forelegg med nye satser. Endringen ble fastsatt på fredag, med ikrafttreden 1. februar, så politiets effektivitet er det vel ingen ting å utsette på i denne saken, skriver Runar Karlsen, fagdirektør i Politidirektoratet til Aftenbladet.
57 ekstramillioner til staten
Justis- og beredskapsdepartementet har beregnet at økningen vil gi staten en årlig merinntekt på 57 millioner kroner. Beregningen er basert på at totalt antall forelegg i 2021 var rundt 200.000.
Departementet begrunner økningen med et ønske om å opprettholde bøtenes preventive og pønale effekt – altså at de både skal virke forebyggende mot trafikklovbrudd, samtidig som det skal være en straff mot en uønsket handling.
Skeptiske
De nye bøtesatsene var ute på høring i høst. Flere av høringsinstansene hadde ingen innvendinger, deriblant Syklistenes Landsforening, Politidirektoratet og Norges Trafikkskoleforbund.
Norges Lastebileier-Forbunder var på sin side skeptiske til en ny økning. De mener at effekten ikke er godt nok dokumentert, noe de også mente i forkant av fjorårets kraftige økning. Også Norges Automobil-Forbund (NAF) pekte på det samme.
«NAF mener bøtenivået må ligge på et nivå som gir dokumenterbar styrking av trafikksikkerheten. Denne gangen har ikke departementet dokumentert sammenhengen mellom økte bøter og økt sikkerhet godt nok, skrev de i sitt høringssvar.
Da satsene ble foreslått økt med 30 prosent i fjor, støttet heller ikke Riksadvokaten økningen og hadde flere prinsipielle innvendinger.
«Det må antas at det går en grense et sted for hvor store bøter som kan ilegges på stedet av polititjenesteperson uten at man går på akkord med prinsipper for en forsvarlig og rettferdig strafferettspleie», skrev de blant annet i sitt høringssvar i desember 2022.
Også politiet stilte seg negative til økningen på 30 prosent i fjor.
– Vi vil gjerne vite om denne økningen står i forhold til preventiv virkning. Nå har vi fått et høyt nivå på bøtesatser som ikke tar hensyn til folks økonomi. Spørsmålet er hvor langt man kan gå når det gjelder standardiserte bøter, sa UP-sjef Knut Smedsrud til Aftenposten.
Denne gangen har Riksadvokaten ingen prinsipielle innvendinger mot at bøtesatsene justeres på grunn av konsumprisindeksen. Heller ikke Politidirektoratet hadde innvendinger i denne høringsrunden.