AGDER: «Hvorfor er det ingen som snakker med våre foreldre om negativ sosial kontroll?»
Spørsmålet fra Joudi Alantouz (17) ble starten på Prosjekt Frihet. Det er et samarbeid mellom den frivillige organisasjonen LUNAR og voksenopplæringen i Grimstad. Målet er å forebygge mot negativ sosial kontroll.
– Står opp for jentene
I 2017 registrerte man en økning i hendelser man kategoriserte som negativ sosial kontroll og mobbing på voksenopplæringen i Grimstad.
Dette hadde sannsynligvis en sammenheng med at det kom flere flyktninger fra samfunn der æreskulturen står sterkt. Samtidig har negativ sosial kontroll fått et økt offentlig fokus.
Linn Iren Engemyr Knutsen som da jobbet i voksenopplæringen var også frivillig i LUNAR, en ideell organisasjon som jobber med likestilling på Sørlandet. Her møtte hun Huda Ali og Joudi Alantouz, som har vært med på å utarbeide Prosjekt Frihet.
– Prosjekt Frihet står opp for jentene som ikke kan stå opp for seg selv. Vi nekter ikke folk egen kultur, men gjør dem tilpasningsdyktige til begge kulturer i et nytt land. Eksempelvis forklare og vise at man kan studere og gå med hijab i Norge, forklarer Joudi Alantouz.
Ryktespredning
Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familien eller en gruppes normer.
På voksenopplæringen i Grimstad så Knutsen at den sosiale kontrollen grenset mot mobbing da den utartet seg i stor grad som ryktespredning og utestengning.
– Det er viktig å skape bevissthet rundt negativ sosial kontroll i voksenopplæringen og blant oss som jobber med innvandrere, sier Knutsen.
Det er vanskelig å si noe om omfanget av negativ sosial kontroll i Agder.
– Dette forekommer ikke bare i minoritetsgrupper. Det er en fare for negativ sosial kontroll i alle lukkede, religiøse grupper. Det er også norske ungdommer som melder om dette, sier Knutsen.
Egne erfaringer
Store deler av opplæringsprogrammet er inspirert av jentenes egne erfaringer med negativ sosial kontroll.
– Ofte ser jeg jenter som ikke får ta avgjørelser om det grunnleggende, bare det å kunne gå ut eller velge egne klær. For noen koster frihet. For en nordmann koster den ingenting, men en minoritetsjente fra en æreskultur kan en kafètur få store konsekvenser. Selv om det ikke har skjedd meg, så skjer dette hver dag for flere unge jenter i det skjulte, presiserer Huda Ali (27).
Huda Ali (27) og Joudi Alantouz (17) har bidratt med egne erfaringer i arbeidet med Prosjekt Frihet.
Nylig fikk prosjektet ros av Nordisk Ministerråd. Over 50 kommuner har tatt i bruk deres undervisningsopplegg.
Siden 2017 har Prosjekt Frihet holdt kurs i 50 kommuner i landet.
– Nå har vi et kunnskapsgrunnlag og et felles språk for å snakke om noe som kan være veldig vanskelig å snakke om, sier Knutsen om effekten av programmet.
Prosjekt Frihet er en av tre virksomheter som nylig ble presentert i et webinar i regi av Nordisk Ministerråd som eksempler på gode metoder for å oppdage negativ sosial kontroll tidlig og samarbeid på tvers av instanser.
– Ønsker ikke barna vondt
Framover ønsker Prosjekt Frihet å få flere minoritetsforeldre til å forstå viktigheten av likestilling og muligheter for unge jenter - men også lære minoritetskvinner og jenter hvilke rettigheter de har.
– Det er viktig å presisere at foreldrene ofte ikke er ondsinnet eller ønsker barna vondt, men det er deres måte å uttrykke kjærlighet. Derfor ønsker vi å gi informasjon om at dette ikke er forenelig med likestillingstanken i Norge og gjøre jentene klar over sine muligheter, forklarer Huda Ali.
Linn Iren Engemyr Knutsen er imponert over hvor modige mange av jentene hun har vært i kontakt med er. Spesielt en historie gjorde inntrykk:
– Hun sa at negativ sosial kontroll er en motivasjon for henne. Hver gang noen prøver å legge en begrensning på henne vil hun vise at hun kan komme over det hinderet. Det sier noe om styrken til mange av disse kvinnene.